Artikkel fra Salangi om folket i Bugøynes – Seipäjärvislekta

«Det var folk fra hele landet.» Familiebilde av store og små fra Seipäjärvislekta, mer presist etterkommere av Hjalmar og Emma Seipäjärvi. Slektstreffet fant sted i 1999 i Pipola nært Bugøynes. (Foto: Ørnulf Abrahamsen)

 

Nær 175 år etter at Britha Kaisa Seipäjärvi kom fra Sodankylä til Neiden, ble hun hovedperson i en berømt romanserie. Her kan du lese en artikkel om henne og etterslekten hennes i Pykeija i Finnmark. Skrevet av et av hennes tippoldebarn.

 

Av Alf Salangi

 

«I ettertid har jeg mange ganger tenkt på hvordan mødrene klarte å ivareta sin familie etter at faren deres døde. Takket være dem kan våre fedre hedres og æres i fremtiden, til kommende slekters stolthet og ærbødighet.»

– Artikkelforfatteren

I 1859 kom Britha Kaisa Seipäjärvi født 1824 med sine to sønner Aleksander født 1846 og Henrik født 1856 til Neiden. De kom fra Sodankylä sogn i Nord Finland. På den tiden var det uår i nordlige deler av Finland med matmangel og stor dødelighet. Mange kom til Øst Finnmark, første stopp var i Neiden/Bugøyfjord, derfra videre til Vadsø og Bugøynes.

Da Britha Kaisa og sønnene kom til Neiden stoppet de opp her. Britha Kaisa fikk jobb som tjenestepike hos storbonden Mikkel Aska, Henrik som da var fire år ble satt bort til familien Mikkel Orajärvi i Øvre Neiden og Aleksander fikk jobb på bondegårder i Neiden.

I 1863 kom tre brødre av Britha Kaisa til Neiden, de kom også fra Sodankylä sogn i Nord Finland. Det var Mikkel Mikkola født 1830, Pehr Pudas født 1821 og Simon Marjavara født 1828. Mikkel Mikkola bosatte seg i Neiden, Pehr Pudas reiste til Bugøynes, her bygde han eget hus og stiftet familie. Huset lå i Nesset på sydøstsiden av bygda nedfor Buljohuset mot veien. Simon Marjavara reiste også til Bugøynes, her startet også han med å bygge eget hus, under byggeperioden bodde han hos broren Pehr Pudas. Huset til Simon Marjavara ble bygd ved siden av huset til broren Pehr Pudas. I dag er det to hus her som Marjavaraslekta eier.

Den eldste sønnen til Britha Kaisa, Aleksander flyttet også til Bugøynes. Han giftet seg med Emma Gaski, de fikk ei jente Laura Elisabeth Gaski født 1872. Aleksander og Emma ble skilt. Aleksander reiste til Finland og videre derfra til Amerika. Emma ble gift igjen med Johan August Dörmänen. De bodde i Pehkosenmukka i Pipola på sydvestsiden i bygda. Pehr Pudas med familie reiste også fra Bugøynes til Amerika. Her ble han som 90-åring gift for tredje gang og døde 101 år gammel.

Britha Kaisa fødte to jenter utenfor ekteskap med storbonden Mikkel Aska. Navnet på jentene var Brita Marie Aska, født 1863 og Anna Lisa Aska, født 1865. Kona til Mikkel Aska anmeldte mannens forhold til Britha Kaisa og de to måtte flytte ut av huset.

Som tolvåring flyttet også Henrik til Bugøynes, her begynte han som fisker i båten til Matti Dörmänen, født 1833. Matti var gift med Anna Liisa, født Niemi 24.04.1830. Familien bodde i eget hus på nordvestsiden av Østersandveien der etterkommere av Andreas Seipäjärvi har fritidsbolig i dag. Henrik ble gift med Maria Lisa som var datteren til Matti og Anna Liisa. Henrik og Maria Lisa fikk 8 barn, 2 gutter og 6 jenter. Den 9. juni i år 1876 skjedde det en tragisk ulykke hvor Matti omkom bare 46 år gammel, Ifølge kirkeboka omkom han «i fjellet». Muligens under eggsanking i et fuglefjell innover Bugøyfjorden. Matti kom opprinnelig fra Kemimaa i Finland. Etter å ha bodd 20 år på Kemimaa flyttet han med hele familien til Bugøynes. Familien  besto av 3 barn, Marja liisa 11 år, Matti Edvarti 6 år og Johan August 3 år. Den kjente skiløperen Mikka Myllylä var i slekt med Matti Törmänen.

Navn på barna til Henrik og Maria Lisa: Alma Krisianse født 1880, Ida Vilhelmine født 1882, Matis Hjalmar født 1885, Magna Elise født 1888, Helga Teresie født 1894, Hilma Eugenie født 1897, Andreas Rikhard født 1899 og Olga født 1904.

Andreas som var en av sønnene til Henrik og Maria Lisa ble gift med Anne Marie Abrahamsen fra Bugøyfjord, de fikk 3 gutter: Asmund, Trygve og Edmund. Kona til Andraes døde, han giftet seg på nytt med Marie Barski fra Tana. De fikk 3 gutter og 2 jenter. Navn på barna: Karl Oskar, Gunnar, Henrik, Edla og Anna. Den andre sønnen til Henrik og Maria Lisa var Matis Hjalmar. Matis Hjalmar ble gift med Emma Gaski. Siden Simon (Simpa) Marjavara og Britha Kaisa var søsken, blir det klart at Hjalmar og Emma var tremenninger.

Navn på Hjalmar og Emma sine barn:

Åge født 1904, Astrid født 1907, Ragna Elise født 1909, død 1912, Emma født 1910, død 1920, Ragna født 1913, Albert født 1914, Ella Mathilde født 1917, død 1917, Ella Kristine født 1918, Laurits født 1920, Emma født 1922 og Oluf Hjalmar født 1926. Det var 4 gutter og 7 jenter, 3 av jentene døde som barn. Det sies at det ble født 2 barn i tillegg, men at disse to ikke er oppført i noen kirkebøker?

Hjalmar og Emma fikk det første barnet sønnen Åge 1904, da var Hjalmar og Emma 19 år gamle. I 1999 var det slektstreff for etterkommere av Hjalmar og Emma Seipäjärvi i Bugøynes. Til dette slektstreffet ble det laget et slektstre for Hjalmar og Emma sine etterkommere. Til sammen ble det 170 personer på treet, 100 av disse møtte opp på Bugøynes sommeren 1999. Det var Hjalmar og Emma sine barn, barnebarn og oldebarn. Tanter, onkler, søskenbarn og mange andre som var inngiftet i Seipäjärvi familien. Det var folk fra hele landet.

Det var minnerike dager på Bugøynes der mange søskenbarn ble kjent med hverandre. Barnebarna fortalte om sine familier i Bugøynes og andre steder i landet. På søndag var det minnesamling i kirka der Andreas Esbensen fortalte om Hjalmar og Emma og om slekta. Deretter var det blomsterseremoni der oldebarna i hver familie la ned blomster ved gravsteinen på kirkegården til Hjalmar og Emma.

Som det framgår i artikkelen er det tatt med et bilde fra slektstreffet, tatt i Pipola. Her i Pipola ble de fleste barna til Hjalmar og Emma født, 4 av de eldste barna ble født i Dörmänen huset i Østersand. 2 av jentene Ragna Elise og Emma som døde som barn ble også født her.

I 1865 bodde det 132 personer på Bugøynes, 119 var finlendere og av disse var 105 født i Finland. I 1885 bodde det 323 personer i bygda av disse var 315 finlendere. I perioden 1865 til 1900 var 60 prosent av befolkningen under 19 år på Bugøynes. De var unge rundt 20 år når de giftet seg. Det var vanlig at de finske innvandrerne giftet seg med hverandre. De fleste som kom til Bugøynes fra Finland kom fra Sodankylä sogn. De fleste innvandrerne var lesekyndige, flere hadde med seg bøker og i tillegg brakte de en muntlig og forteller-sangtradisjon med seg fra Finland. I min mors barndomshjem sang de mange åndelige salmer, og barna tok det med seg når de stiftet familie.

Hjalmar og Emma er gravlagt i Bugøynes, Hjalmar døde i 1970 og Emma i 1951. Det samme er Henrik og Maria Lisa og moren til Henrik, Britha Kaisa. Henrik døde i 1914 og Maria Lisa i 1925 og Britha Kaisa i 1896. Andreas og hans første kone Anne Marie og Marie Barski er også gravlagt i Bugøynes.

Det er brødrene Hjalmar og Andreas Seipäjärvi med deres hustru, barn og barnebarn som har bidratt til at Seipäjärvi slekta finnes og er kjent over hele landet. Og også i verden. En som jeg vil fremheve i den forbindelsen er Øivind Seipäjärvi, han har selv sagt at han har lært  mye fra bestefar Hjalmar, det med å drive forretning. Øivind er kjent for oppstart av kongekrabbeproduksjon her i landet.

Min bestefar Johan Salanki:

Fra farssiden kom min bestefar Johan Salanki fra Kittilä-området i Nord-Finland. Han var utlært skomaker da han kom til Bugøynes. Her giftet han seg med Brita Kaisa Kiviniemi fra Bugøynes. Familien bodde i det samme huset som jeg vokste opp i. Huset ble restaurert i 1964.

Far min døde som 60-åring. I Bugøynes var hjerte-kardødeligheten spesielt høy blant finskættede menn. Det var stor dødelighet blant menn allerede i 50-60 årsalderen. Mange familier hadde mange små barn å ta vare på. Det var mange enker i bygda, slik var det også i min familie, mor ble enke da hun var 58 år. Hun var enke i 35 år til hun døde 1993. I ettertid har jeg mange ganger tenkt på hvordan mødrene klarte å ivareta sin familie etter at faren deres døde. Takket være dem kan våre fedre hedres og æres i fremtiden, til kommende slekters stolthet og ærbødighet.

Under arbeidet med denne artikkelen ser jeg at det er flere finske slektsnavn i bygda som er forsvunnet og flere blir det i de nærmeste årene, dessverre og trist.

Det finske språket:

Det finske språket på Bugøynes kom med de finske innvandrerne. Innvandrerne kom fra forskjellige områder i Nord-Finland og Tornedalen med forskjellige dialekter. Dermed ble det en blandingsdialekt i bygda, noen kaller det for «Bugøynesfinsken.» Språket er hovedsakelig et talespråk, ikke et skriftspråk. Man kan også høre ord og uttrykk som er forsvunnet i moderne finsk eller har forandret betydning.

Dem som var født før 1952 i bygda behersket det finske språket muntlig. Hjemme snakket min mor og far finsk mellom seg og til oss 3 gutter. Vi snakket finsk mellom oss og med de andre jevnaldrende guttene i bygda. Der det var mange jenter i familiene snakket de mer norsk i mellom seg. Mange jenter forsto noe finsk. Ennå i dag kan man høre det finske språket daglig i bygda. Om noen år er det ikke mange igjen som behersker det finske språket som kom til bygda med de finske innvandrerne på siste halvdel på 1800-tallet. Det er ingen som bryr seg om det, iallfall ikke myndighetene.

Finsk kultur og tradisjoner i bygda:

Sauna kom til bygda med de finske innvandrerne. I begynnelsen var det flere fellesbadstuer i bygda mye på grunn av mangel på brensel. Oppfyring ble tatt på omgang. Det var vanlig å holde fester i bygda, man feiret sankthans, mikkelsmesse (27.09.) og 2. juledagsfest (tapani). Det var ofte dansefester med trekkspill og munnspillmusikk.

Læstadianismen:

Den læstadianske tro på Bugøynes var stor og sterk. Bygda utviklet seg til å bli sentrum for den læstadianske bevegelsen. Læstadianismen ble en kulturell motvekt til den statlige fornorskningspolitikken. Ofte sang man kjente salmer som de fleste kunne utenat. En fast salme under begravelser i bygda var «Vanhurskaat iloon kannetaan.» En predikant som ofte var i Bugøynes var Andres Børresen, han snakket både finsk og samisk.

 

Kirkenes, mars 2026
Alf Salangi