Sigbjørn Skåden er rådsmedlem og leder av faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet. (Kuva: Trym Schade Warloe)
Kvenforbundet ba om innkjøpsordning av kvensk litteratur, men Kulturrådet hadde allerede jobbet fram en annen løsning.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Saken er oppdatert etter publisering:
– Det som nå er gjort er at man har lagt om retningslinjene i litteraturprosjektordninga.
Det sier rådsmedlem og leder av faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet, Sigbjørn Skåden, til Ruijan Kaiku.
I begynnelsen av september sendte Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto et innspill til Kulturrådet med krav om en egen innkjøpsordning for kvensk litteratur.
Forbundet ba om at en slik ordning kom på plass «så snart dette på noen måte kan la seg organisere.»
Fra arkivet: Kvenske bøker faller utenfor systemet
Kulturrådet har imidlertid, gjennom endringer i nevnte prosjektordning, valgt en annen løsning denne gangen. Om dette sier Skåden at det er litt forskjell fra en egen ordning:
– Nå inviteres det til å sende inn søknad om støtte til distribusjon av nasjonale minoritetssspråk, det vil si kvensk, romani og romanes.
Saken er vedtatt i selve rådet. Forslaget kommer fra Skådens utvalg, og er en prosess som ikke har noe med kvenforbundets henvendelse å gjøre.
– Det er et arbeid som har pågått i ett års tid, påpeker Skåden.
For uforutsigbart
– Per definisjon er det ikke det samme, sier han om endringene i retningslinjene versus innkjøpsordning.
Når det gjelder en egen innkjøpsordning ville det krevd et eget utvalg og et eget budsjett, forklarer han.
– De vurderinger som er gjort handler om hvordan ordningene i Kulturrådet fungerer.
De mener det de nå har landet på vil være mest effektivt for å bidra til at flere skriver på kvensk, eller gir ut tospråklige utgivelser.
– Slik kan man bygge et større felt. Det er et relativt lite felt. Så håper vi på sikt at det blir en frekvens i utgivelser som gjør at det er mer logisk med innkjøpsordning etter den ordinære modellen, sier han.
Kvenforbundet har, i nevnte skriv, uttrykt at de få kvenske bokutgivelsene må sees i sammenheng med at kvenene ble ekstra hardt rammet av fornorskningen, samtidig som det ikke er iverksatt tilstrekkelig oppretting av skadene.
Skåden forklarer at Kulturrådet må vite at det kommer flere bøker i året.
– Det er nødvendig med en mer forutsigbar frekvens, blant annet med tanke på budsjett.
Om nevnte endring av retningslinjer sier utvalgslederen at distribusjon av litteratur i denne sammenheng betyr at det blir distribuert til folkebibliotek.
Han påpeker også at det finnes annen ordinær støtte, også for kvenske forfattere som ikke skriver på kvensk, deriblant støtte til oversetting.
Samisk ordning på trappene
– Kvenforbundet har i sitt skriv pekt på at det heller ikke gis ut mye på sør- og lulesamisk. Har disse en egen innkjøpsordning?
– Nei, ikke per i dag.
Skåden forklarer at man er avhengig av statsbudsjettet for å kunne opprette slike ordninger.
– For 2026 er det søkt om midler til en samisk innkjøpsordning for alle de samiske språkene, sier han.
Han forteller at Sametinget har bedt om at en slik ordning opprettes for samisk litteratur.
– Det er et samarbeid mellom Kulturrådet og Sametinget.
– Det er vel i den sammenheng kvenforbundet også har foreslått et «kvensk rom» i den samiske ordningen. Er det helt uaktuelt?
– På sikt er det ikke uaktuelt, men per i dag har vi valgt annerledes.
Utvalgslederen hevder distribusjonsstøtte for nasjonale minoritetsspråk kan gi både forfatter og forlag mer støtte til å skrive og utgi bok.
– Resultatet er det samme, men organiseringen er annerledes. Man er ikke avhengig av å gå til statsbudsjettet for å finansiere det. Vurderingen er at det foreløpig er såpass billig.
Han sier at samisk litteratur er litt større:
– Det er utgivelser jevnt og trutt. Noen og tjue bøker i året. Det gjør det ikke så lett å bare si at «dette fikser vi», med tanke på finansiering.
Riktig retning
På spørsmål om når forfattere som skriver på kvensk kan ta i bruk de nye retningslinjene i litteraturprosjektordningen, svarer Skåden slik:
– Mer eller mindre umiddelbart. Ved neste søknadsfrist.
Den er, slik Ruijan Kaiku forstår det, satt til 15. januar 2026. Søknadsskjema åpner imidlertid allerede 15. desember i år. De nye retningslinjene for denne ordningen vil, ifølge søknadssiden, legges ut i god tid før neste søknadsfrist.
Han sier Kulturrådet håper dette kan være bedre rammer som kan bidra til at man, om noen år, kan få en stødig og god produksjon.
– Ingenting hadde vært bedre enn det.
Utvalgslederen sier at han opplever en positivitet over hele linja i Kulturrådet for å strekke seg og inkludere det kvenske, og at han er glad for at de har fått de nye retningslinjene på plass.
– Vi har jobbet en del de siste årene, spesifikt med tanke på språket, for å styrke mulighetene og produksjonene for litteratur på kvensk. Etter mitt syn er dette et steg i riktig retning.
Han er klar over at produksjoner på kvensk er krevende.
– Men nå håper vi at flere forfattere og forlag vil satse på det, og se at det er mulig å skrive flere bøker på kvensk, for de som kan det, avrunder han.
Kvenforbundet skuffet
Leder i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kristin Mellem, sier i en kommentar til Ruijan Kaiku at forbundet selvsagt er skuffet over at Kulturrådet ikke har prioritert å få på plass en fast, kvensk innkjøpsordning.
Ruijan kvääniliitton johtaja Kristin Mellem. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Vi mener at vårt forslag til løsning er godt, og at det på sikt vil være realistisk å få på plass en fast innkjøpsordning. Det er nærmest en eksplosiv interesse for kvensk språk og kultur, og rekordmange som studerer kvensk.
Hun mener imidlertid at Kulturrådet tar et skritt i riktig retning når de nå tilrettelegger for distribusjonsstøtte gjennom prosjektstøtteordninga.
– Vi har sett at rådet er i gang med å bygge ned forskjeller mellom minoriteter. Det er bra. Vi er også glad for at vår henvendelse har bidratt til å løfte romani og romanes.
Oppdatering:
Ruijan Kaiku har i opprinnelig sak skrevet at Kulturrådet «nylig har behandlet sak om kvensk innkjøpsordning.» Det viser seg å være en misforståelse. Sigbjørn Skåden påpeker overfor RK at en kvensk innkjøpsordning i seg selv verken er diskutert, behandlet, avgjort eller avvist, og at det vil kreve en lengre prosess. Det er kun retningslinjene i litteraturprosjektordnina som er vedtatt nå. Saken er korrigert 01.10.25 kl. 15.30 og 23.55 iht. ny informasjon.
Fra arkivet:
