En skogens mann takker av til høsten. (Kuva: Norsk skogfinsk museum, innfelt arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Etter 19 år som leder går Dag Raaberg av. Han etterlater seg et nytt museumsbygg og en styrket stab, men peker på manglende statlig støtte.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Denne uka leverte Dag Raaberg sin formelle oppsigelse. Sluttdatoen er satt til 1. september – på dagen 19 år etter at han begynte i jobben i 2007.
– Stillingen het administrativ leder den gangen, men jeg har hatt samme rolle som direktør og daglig leder helt siden starten, sier Raaberg, som til høsten går av som pensjonist.
FAKTA: Norsk skogfinsk museum
- Nasjonalt museum for skogfinsk kultur og historie. Skogfinnene er en nasjonal minoritet i Norge
- Holder til på Svullrya i Grue kommune i Innlandet
- Ble stiftet i 2005 da de følgende fire institusjonene slo seg sammen: Gruetunet museum, Finnetunet, Austmarka historielag og Åsnes Finnskog historielag
- Har i dag 19 stillinger, tilsvarende 12 årsverk
Mest fornøyd med nybygget
Det han er mest fornøyd med etter nesten to tiår i lederstolen, er at museet nå har fått et nytt bygg og flere ansatte.
Norsk skogfinsk museums nye museumsbygg, som ble åpnet av Dronning Sonja 24. oktober 2025. (Kuva: Norsk skogfinsk museum)
– Vi har fått bygget og tatt i bruk et nytt museumsbygg, og vi har endelig fått ansatt mange nye medarbeidere. Det betyr enormt mye for museet.
Han legger til:
– Det er ikke takket være Kulturdepartementet at vi har kunnet ta bygget i bruk. Det er takket være to budsjettforlik der SV bidro med til sammen seks millioner kroner. Hadde det vært opp til departementet alene, ville vi ikke hatt personell til å åpne, sier han.
Involvert siden tenårene
Raaberg har vært sentral i arbeidet med museet lenge før det formelt ble etablert. Fra 2000 til 2005 ledet han interimsstyret som jobbet for å få Norsk skogfinsk museum inn på statsbudsjettet.
– Museet var ikke formelt stiftet da, men de fire avdelingene bak stiftelsen er mye eldre. Jeg har selv vært involvert i Finnetunet siden jeg begynte der som guide som 15-åring.
Siden tenårene har han viet store deler av livet til å formidle skogfinnenes historie og kultur, men fram til museet ble etablert var mye av dette frivillig arbeid.
– Jeg er utdannet skogingeniør og har jobbet mesteparten av yrkeslivet innen skogbruk, men engasjementet for det skogfinske har alltid vært en stor del av livet.
Rondellen inne i museets nye bygg. (Kuva: Norsk skogfinsk museum)
Kraftig vekst på kort tid
– Mitt håp for framtiden til museet er at vi skal få tilført flere ressurser, og særlig at vi får flere fagstillinger. Vi mangler fortsatt mange stillinger, selv om jeg i foregående år ansatte 12 personer.
Ved utgangen av 2024 hadde museet sju stillinger, tilsvarende 4,7 årsverk. I dag har museet 19 stillinger og 12 årsverk.
– Vi har i årevis søkt departementet om flere stillinger. Da det ble klart at nybygget kom, håpet vi å få nye stillinger gradvis. I stedet kom alt på én gang, og det har vært krevende å ansette 12 personer samtidig som vi har bygget og drevet museum, sier Raaberg.
Både Raaberg og museets fagleder slutter i løpet av kort tid.
– Det er vi to som hittil har båret mye av det faglige ansvaret, og det blir en utfordring når vi begge pensjonerer oss. Derfor har jeg sagt at jeg gjerne stiller opp i en mindre stilling for å hjelpe den nye direktøren i gang, bidra faglig og guide litt.
Hedret med Kongens fortjenstmedalje
I 2023 mottok Raaberg Kongens fortjenstmedalje for sitt langvarige arbeid med å ta vare på og holde levende den skogfinske kulturen og kulturarven.
Under overrekkelsen uttalte Statsforvalteren:
– Uten ham ville viktige deler av vår nasjonale kulturarv gått tapt – og det norske samfunnet ville vært vesentlig fattigere.
Inne i utstillingen i det nye museumsbygget til Norsk skogfinsk museum. (Kuva: Norsk skogfinsk museum)
Engasjementet har tatt tid, energi og ressurser, særlig de siste årene.
– Jeg har hatt mine mest innholdsrike og interessante år helt på slutten av yrkeslivet, og samtidig de mest arbeidsomme. Etter at arkitektkonkurransen ble avsluttet i 2018 har det vært rimelig hektisk, sier han, og legger til:
– Heldigvis er jeg særboer, for jeg tviler på at dette hadde latt seg kombinere med et vanlig familieliv.
Ser fram til pensjonistlivet
Raaberg tviler ikke på at dagene vil bli fylt også i hans nye tilværelse som pensjonist.
– Jeg er glad i friluftsliv, har to hytter og en kjæreste som har leilighet og hytte. Jeg har også en enebolig med en ganske stor tomt, barn og barnebarn, så det blir ikke noe problem å finne på noe å gjøre.
Les også:
