slange

Saunalta loppui vesi 1. heinäkuuta. • Bekken ble tørr 1. juli. KUVA LIISA KOIVULEHTO

Bekken som fører vann til badstua til Tromssan ruijansuomalainen yhdistys-Norskfinsk forening i Tromsø er blitt lagt tørr av Tromsø kommune.

Liisa Koivulehto

liisa@ruijan-kaiku.no

 

Fadesen ble oppdaget 1. juli.

Det ble fort sendt ut et varsel til alle brukerne.

– Bekken er tørr! Ikke bruk sjøvann på ovnen! skrev Jussi Salminen som var den første som kom til tørrlagt badstu.

Han mente at det er veiarbeidet oppe i lia som er årsaken til at bekken er tørr.

Foreninga hadde hatt både dugnad og St.Hans-feiring ved badstua bare noen dager før, og da hadde alt vært normalt.

Badstua ble pusset opp for et par år siden med et tosifret beløp. Den varmes opp så på si daglig, særlig i sommerhalvåret.

Nå når bekken er tørr må brukerne ta med seg vann i kanner, noe som er tungvint og det blir mindre attraktivt å bruke badstua. Dette fører til at foreninga mister inntekter.

 

– Store inngrep

Prosjektleder Arne Tessem i Tromsø kommune, Vann og avløp, bekrefter at det er den omfattende byggevirksomheta nord på Tromsøya som er årsaken til at bekken ikke har vann. Han var allerede blitt kontaktet av folk fra foreninga.

– Det er snakk om store inngrep, forteller han.

Kommunen har bygd en ny vei fordi det skal bygges et nytt vannmagasin oppe. Lengst nede mot skogen er det en midlertidig depot av masser.

– Ja, det stemmer at det var en vannvei der. Veien skjærer av vannet som blir styrt mer vestover nå, sier han.

Bekken er tørrlagt på to måter: Høyt oppe stoppes vannsiget på grunn av veien, mens lengst nede stoppes det av løsmassene.

Han sier at de ikke visste om badstua, og følgelig enda mindre om at bekken hadde noen betydning.

– Kan inngrepet gjøres om?

– Det kan aldri bli likedan. Men i oktober er vi ferdige med veiarbeidet, og da skal vi fjerne  massene lengst nede. Så får vi se om vannsiget fra den nedre delen er nok til å fylle bekken, sier han.

– Det er bare å beklage at det blei sånn. Ingen hadde tenkt på badstua, sier Tessem.

– Burde foreninga vært mer aktiv?

– Dette kunne de ikke vite. Dette var en hendelse som var vanskelig å forutse for alle parter, sier prosjektlederen.

– Selvfølgelig ønsker vi at vannsiget kommer tilbake. Vi skal se hva vi kan gjøre. Jeg skal ta dette opp i neste møte med entreprenøren om to uker.

– Hvis vannet ikke kommer tilbake? Hva er kommunens ansvar? Bør ikke kommunen erstatte skaden slik at badstua kan brukes som før?

– Det er for tidlig å si. Jeg skjønner at det er behov for vann i ei badstu. Vi må få avklart ansvarsforhold. Og det er jo bare å håpe på at vannet begynner å sildre når man fjerner massene fra den midlertidige depoten.

 

Styremedlem Jørund Ek forteller at foreninga ikke har hatt kontakt med kommunen, men at han har hatt direkte kontakt med entreprenøren som lovte å undersøke saken.

 

Høyt oppe stoppes vannsiget på grunn av veien, mens lengst nede stoppes det av løsmassene. • Ylempänä vedentulon toppaa tie ja alempana massakenttä. KUVA LIISA KOIVULEHTO

Høyt oppe stoppes vannsiget på grunn av veien, mens lengst nede stoppes det av løsmassene. • Ylempänä vedentulon toppaa tie ja alempana massakenttä. KUVA LIISA KOIVULEHTO

 

Massat poistetaan parin kuukauden päästä, mutta on epävarmaa, riittääkö se täyttämään puron. • Massene skal fjernes om at par måneder, men ingen vet om vannet begynner å sildre i bekken igjen. KUVA LIISA KOIVULEHTO

Massat poistetaan parin kuukauden päästä, mutta on epävarmaa, riittääkö se täyttämään puron. • Massene skal fjernes om at par måneder, men ingen vet om vannet begynner å sildre i bekken igjen. KUVA LIISA KOIVULEHTO

Denne bekken har sildret mot Nordspissen fra uanminnelige tider. Skal den noen gang fylles med vann igjen? • Palaako vesi koskaan tähän puroon? KUVA LIISA KOIVULEHTO

Denne bekken har sildret mot Nordspissen fra ualminnelige tider. Skal den noen gang fylles med vann igjen? • Palaako vesi koskaan tähän puroon? KUVA LIISA KOIVULEHTO

Tromssan kaupunki julisti vuonna 2012 että avoimen purot ovat tärkeitä. • Tromsø kommune skrev i 2012 at bekkene er viktige. To senere startet de et prosjekt som la en gammel bekk tørr. –« Å tenke slik er nytt innenfor fagområdet. I dag er det nesten ingen bekker igjen i de norske byene. Vi har nok vært litt for flinke til å legge bekker i rør. Vann og avløp fikk høsten 2011 det fulle ansvar i kommunen for håndtering av overflatevann. Åpning av bekker blir et viktig grep i arbeidet. Vann og avløp øyner samtidig en miljømessig og estetisk gevinst.» Vannmagasinet 2012 Spesialutgave, utgitt av Vann og avløp i Tromsø kommune http://img8.custompublish.com/getfile.php/2113190.1308.pfdyavyqwp/Vannmagasinet_2012_LR.pdf?return=www.tromso.kommune.no

Tromssan kaupunki julisti vuonna 2012 että avoimen purot ovat tärkeitä. • Tromsø kommune skrev i 2012 at bekkene er viktige. To senere startet de et prosjekt som la en gammel bekk tørr.
–« Å tenke slik er nytt innenfor fagområdet. I dag er det nesten ingen bekker igjen i de norske byene. Vi har nok vært litt for flinke til å legge bekker i rør. Vann og avløp fikk høsten 2011 det fulle ansvar i kommunen for håndtering av overflatevann. Åpning av bekker blir et viktig grep i arbeidet. Vann og avløp øyner samtidig en miljømessig og estetisk gevinst.»
Vannmagasinet 2012 Spesialutgave, utgitt av Vann og avløp i Tromsø kommune
http://img8.custompublish.com/getfile.php/2113190.1308.pfdyavyqwp/Vannmagasinet_2012_LR.pdf?return=www.tromso.kommune.no