Generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø håper og tror at Norske kveners forbund blir hørt. De har i alle fall sagt tydelig fra. (Foto: Pål Vegard Eriksen)
Har du fått med deg hvor skuffet kvenene er over forslag til ny opplæringslov? Her får du vite hva de mener feilen består i, det er to hovedpunkter.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Kvener er som andre folk, også de flytter inn til byene for å studere og folk flytter sørover for å få seg ny jobb. I tillegg har vi etterkommere etter de tvangsevakuerte i 1944 som også bor sør for Troms. Så det er ikke riktig at det skal være en geografisk avgrensing som lager et skille mellom kvener bosatt i Finnmark og Troms, og resten av landet.
Det sier Vilde Christoffersen Walsø, generalsekretær for Norske kveners forbund.
Torsdag 20. april i år var det høringsmøte i Utdannings- og forskningskomiteen. Tema var innholdet i den nye opplæringsloven, som trer i kraft ved skolestart neste høst. Kapittel 31 om undervisning i kvensk og finsk anses som svært viktig for kvenske elever, og Christoffersen Walsø deltok på vegne av eget forbund. De har tidligere lagt inn skriftlige innspill knyttet til lovens svakheter, denne gangen var det muntlig.
Christoffersen Walsø hadde kun tre minutter, men rakk å si noe om de to to aller viktigste ankepunktene. Det første at retten til opplæring i kvensk må være en rettighet for alle kvenske elever. Over hele Norge, ikke kun for Finnmark og Troms, hvor sørgrensen går. Hun viser her til Sverige, hvor meänkieli-talende elever har rett til undervisning i språket sitt uansett hvor de bor.
– Føler du at forbundet blir hørt i denne saken?
-Da jeg så forslaget som ble lagt fram rett før påske, ble jeg utrolig skuffet. Men vi må jo bare fortsette og tro på at det går gjennom. Fordi det er så utrolig viktig for de kvenske barna, sier Christoffersen Walsø.
Loven har blitt særlig kritisert på to punkter. Det andre punktet gjelder retten til opplæring fra a til å, fra barneskolen ut videregående. Voksenopplæring er bra, men på ingen måte dekkende, bekrefter hun. Selv elever i Troms og Finnmark mister rettigheten etter grunnskolen. Det gir et uheldig opphold.
– Hvis noen har kvensk i grunnskolen og senere vil ta lærerutdanning, kanskje for å bli kvensklærer, så blir det ei glippe i årene på videregående. Flere år hvor de kunne forbedret kvensken sin, og hvis man går flere år uten å bruke språket vil det stagnere og kanskje gå tilbake. Noe som påvirker også motivasjonen, sier hun om det andre av de to hovedpunktene i kritikken.
– Har du tiltro til at myndighetene bryr seg nok om det kvenske? Eller føler du at dere prater for døve ører?
– Jeg tror viljen er der, vi må bare jobbe videre med å spre kunnskap om hvem kvenene er og hvor viktige vi er for den norske kulturen. Den kvenske historien er en viktig del av den norske historien, avrunder Christoffersen Walsø.