Den gamle Solvoll skole på Hansinkenttä/Storslett har denne høsten vært tema i forbindelse med at dets eier, Nordreisa kommune, sliter økonomisk. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
I en klar uttalelse gir Nord-Troms museum sterke anmodninger til kommunen om ta vare på både bygget og husflidslaget.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I en skriftlig uttalelse av 12. desember, adressert både kommunestyret, ordfører og kommunedirektør, anmoder Nord-Troms museum Nordreisa kommune om å «finne løsninger for hvordan man kan ta vare på Solvoll skole og Nordreisa husflidslag.»
Dette kommer i kjølvannet av at kommunen i november vedtok salg av Solvoll.
Det ble også bestemt at husflidslaget, som leier bygget i dag, får anledning til å kjøpe bygget for 100 000 kroner. En redusert pris fra kommunens side, men fortsatt en høy sum for husflidslaget.
Les også: Nå er Solvoll-saken avgjort
I brevet, som Ruijan Kaiku har fått innsyn i, beskriver museet både Solvoll og husflidslaget som verdifulle ressurser for kommunen.
Verneverdig bygg
De hevder at Solvoll, som er bygget i 1928, regnes som et verneverdig bygg, og påpeker dessuten at den befinner seg i en flerkulturell region med få fysiske kulturminner fra tiden før andre verdenskrig.
«Bygget er beskrevet i SEFRAK-registeret og blir nevnt i Nordreisa kommunes temaplan for kulturminner som Nordreisa kommunestyre vedtok høsten 2022», skriver museet.
Videre mener de at det vil være et stort tap hvis bygget havner til eiere som ikke tar vare på byggets særegenhet og historiske verdi.
«Ingen andre kunne være en bedre forvalter for Solvoll enn Nordreisa husflidslag.»
Kvensk landskap
Vi tar med at Solvoll står sentralt til på Hansinkenttä/Storslett og inngår som en del av Reisadalen som et Kulturhistorisk landskap nasjonal interesse (KULA), omtalt som «kvensk landskap» i rapporten0, og der særlig det kvenske er særlig framtrukket.
De nasjonalt interessante områdene, skriver riksantikvaren på sine nettsider, skal sammen vise mangfoldet i historien vår.
I en veileder for kommunal og regional forvaltning av kulturlandskapsområdene, under «kommunens rolle», heter det blant annet at «Det er viktig å unngå arealbruk og tiltak som vil kunne svekke verdiane i kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse.»
Verdifull ressurs
Museet skriver videre at husflidslaget, i tillegg til deres interesse for tradisjoner og historie, også er en verdifull økonomisk og kulturell ressurs i en kommune som ønsker å framheve «tre stammers møte.»
Les også: Uten lokalet må husflidslaget legges ned
De peker på at husflidslaget er sentral både i gjennomføringen av Kyläpeli og kulturdager på Kuivakoski – Tørfoss kvengård, som eies av kommunen, samt en rekke andre arrangementer.
«Aktivitetene har stort nedslagsfelt og favner langt flere enn medlemmene i husflidslaget. Husflidslaget er den viktigste institusjonen for videreføring av håndverk og husflid i kommunen», mener de.
De mener at frivillige organisasjoner i seg selv bidrar til trivsel og bolyst og påvirker et levende og aktivt lokalmiljø gjennom sine aktiviteter og kulturnæringer.
«Det er ikke uten grunn at den norske stat har begynt å satse på frivillige organisasjoner. Med sine kunnskaper og engasjement er de en økonomisk rimelig ressurs for kommuner med dårlig økonomi», heter det i skrivet.
Skrivet fra museet er signert museumsdirektør Kaisa Maliniemi. Her ser vi henne på Kuivakoski/Tørfoss kvengård under Kyläpeli 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Museet hevder også at tradisjonskunnskap blir viktigere og viktigere nå til dags, i den verden vi lever i.
«Det er nettopp husflidslagene, sammen med museer, som har kunnskap om tradisjoner som kan brukes både i bærekraftig utvikling og beredskap. Hvis denne kunnskapen og muligheten til å utføre den forsvinner, vil konsekvensene være alvorlige.»
De mener man ikke bare riskerer tap av tradisjoner og lokal kunnskap knyttet til tre stammers møte der kvenske og samiske tradisjoner, ifølge museet, er særlig sårbare.
«Det vil også svekke tilhørighet, identitet, samfunnsforhold og sosial tillitt.»
Ikke bare kulturpolitikk
Nord-Troms museum mener således at det å verne og videreføre husflidslagets arbeid ikke bare handler om kulturpolitkk, men om å bevare mangfold, kunnskap, fellesskap og bærekraft som grunnlag for den lokale samfunnsutviklingen, framgår det.
Konsekvensen, skriver museet, kan være at kommunen med en «kortsiktig og uopprettelig løsning spenner bein under et bygg og en forening som representerer de lengste tradisjoner vi har i kommunen.»
«Vi ber dermed Nordreisa kommune ta vare på Solvoll og Nordreisa husflidslag», avrunder de.
Arkiivista/Fra arkivet:
