Fire dukker og en dukkemaker. Vi ser (fra venstre) Rødhette, Jegeren, Karin, Ulven og Bestemor. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Til eventyrstunden fikk den gamle ullgenseren nytt liv som drakt til ulven. – Man kan lage utrolig mye fint av gamle klær, sier Karin Larsen.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Karin Evelyn Larsen jobber hovedsakelig med språkreir i barnehage. Da trengs det pedagogiske hjelpemidler, helst ei fullstappet eske med ting og tang som barna liker, og de tingene lager Larsen selv. For eksempel når barna skal få høre eventyret om Rødhette.

– Jeg lagde Rødhette, så klart. Og bestemor. Og jegeren og ulven. Alt ble laget av gamle klær som ikke lengre er i bruk. Du kan få til det utroligste av ting som ikke lengre er brukbart som klær, eller som folk ikke lengre vil ha, sier børselvværingen.

Med nål og tråd og fantasi kan mye fint lages av avlagte klær. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Språkmedarbeideren dropper med andre ord hobbybutikken til fordel for gjenbruk av ting fra loft og kjeller. På det viset blir også eventyrfigurenes tilblivelse noe å fortelle til ungene. En fin tilleggshistorie som lærer dem om sparsommelighet og kreativitet og gjenbruk, samtidig som de naturligvis lærer seg kvensk. Det er målet med alt Larsen gjør i jobben sin.

– Ulvens drakt ble laget av en ullgenser, og øynene på dukkene lagde jeg av knapper fra de gamle klærne. Det dukker opp mange ideer straks man ser et gammelt plagg, bekrefter hun.

Hvorfor gå til lekebutikken når man kan lage det selv? Karin og dem har erfart at barna setter minst like stor pris på hjemmelagde lære-kvensk-spill som dette. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Genseren tilhørte i sin tid Karins datter da hun gikk på skolen. Lite visste hun at den skulle bli ulvedrakt. Samme med enkelte fordums bluser, de har blitt til mye fint og rart. Til og med mannens avlagte skjorte fikk et videre liv, nå altså som bekledning på dukker til pedagogisk bruk i barnehagesektoren.

– Du gjør syarbeidet selv, det må vel ta tid?

– Ja, det tar mye tid. Men jeg har fått lov til å bruke den tiden jeg har på jobb til å lage dukkene. Og mekke senga, sier Larsen, idet eventyret om Rødhette som kjent har ei seng med ei bestemor oppi.

– Rester av gulvbelegg ble til tresenga, og til ho mor sjøl sydde jeg også pyjamas.

– Hvordan kommer du på alle ideene?

– Jeg har bestandig likt å sy, og ideene popper plutselig fram. Da må jeg skrive den ned, for de blir lett borte.

Når eventyret om Rødhette er snipp snapp snute, kan barna for eksempel spille et spill. Med bilder og kvenske ord, et spill som Larsen også laget selv.

– Vi skulle ha våravsltuning med barnehagene fra Lakselv, de skulle komme hit. Vi skulle ha stafett med fire poster, og siden jeg hadde mye restmaterialet, ble det til at jeg laget dette spillet. Vi har brukt det mye, og nye kort kan hele tiden legges til i spillet, sier hun.

 

Foto: Maureen Bjerkan Olsen