Kai Petter Johansen. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
Kai Petter Johansen ber Sannhetskommisjonen se nærmere på eiendomstrukturene som har ført til at mange kvener har mistet sitt ressursgrunnlag i Kvænangen.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
I lang tid har bonde og kvenforkjemper Kai Petter Johansen fra Kvænangsbotn jobbet med å sette lys på gamle eiendomsstrukturer som blant annet har ført til at mange kvener i Kvænangen ikke har fått lov til eie jord. Nå sender han ballen over til Sannhetskommisjonen.
– Jeg skal formulere et innspill blant annet om hvordan eiendomsstrukturen og bruksrettigheter har slått negativt ut for kvenene sin del, spesielt her i Kvænangen, sa Johansen etter at Sannhetskommisjonen møtte kvenene under Paaskiviikko tidligere i sommer.
Diskriminerende jordsalgslov
Blant annet i indre del av Kvænangen har det vært uklare eieforhold rundt flere eiendommer. Mye skal ha bakgrunn i at kvener en gang i tiden nærmest ble tvunget til å signere papirer de på grunn av språkvansker egentlig ikke forsto rekkevidden av. Dette har ført til at flere kvener etter hvert har mistet sin eiendomsrett over jord som de selv har drevet i generasjoner og som de har ment at de har eid.
– Det at jordsalgsloven fra 1902 sa at alle som eide eiendommer i Norge måtte kunne det norske språk, samt at eiendommen skulle ha et norsk navn, kan jo sies å være et ledd i fornorskingspolitikken. Det blir viktig for kommisjonen å se på eiendomsstrukturen i Norge, og om kvenene har mistet viktige deler av sitt ressursgrunnlag på grunn av måten jordsalgsloven har fungert som førte til at kvenene av ulike grunner ikke fikk lov til å eie det landet og den gården de var avhengige av for å leve og videreutvikle kulturen sin, mener Kai Petter.
Han håper Sannhetskommisjonen og myndighetene vil ta denne problematikken på alvor.
– Jeg håper kommisjonen setter seg ned og ser på hva som skjedde i forhold til eiendomstrukturene, og hva grunnen er til at staten i dag eier de eiendommene som kvenene har vært med å bygge opp, og hvilke følger dette har fått for kvenene i dag. De bør også se på hvilke konsekvenser dette vil få for framtiden, og hvordan skal vi løse dette, sier han.
Studerer kvensk
I tillegg til å være engasjert i eiendoms- og bruksrett har den driftige kvænangsbonden har det siste året tatt grunnkurs i kvensk på universitet.
– Jeg lærte aldri kvensk da jeg vokste opp. Det gjorde heller ikke min far, men han snakket litt finsk da han var bitteliten. Så språket har jeg ikke mistet sånn sett, for jeg har aldri fått det. Men familien min har mistet språket, sier han.
