Nora Marie Ollila (til høyre) fra Kvääninuoret – Kvenungdommen. Her sammen med Sara Maria Lindbach som på samme arrangement framførte et tekstutdrag fra Näkymätön kansa – Det usynlige folket. (Foto: Arne Hauge)

 

Kvääninuorets Nora Ollila er klar på at som landets eneste utdannings- og forskningsinstitusjon med kvensk i fagfeltet, hviler det et særskilt ansvar på UiT, Norges arktiske universitet.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er glad for å bli invitert hit i dag, til kvenenes universitet. At Norges arktiske universitet setter av tid og gjør stas på dagen viser at de verdsetter det kvenske, sa Nora Marie Ollila i sin tale på Kvenfolkets dag. Ollila har i mange år vært sentral i Kvenungdommen, og holdt talen under et arrangement på campus Alta.

Kunnskapshull

Ollila vekta universitetets særskilte ansvar for samisk og kvensk, kombinert med et samfunnsansvar der kvenene betraktes som en viktig del av landsdelen.

– Som følge av fornorskningen står vi overfor store kunnskapshull. Jeg håper at universitetet utfordrer seg selv til å se på disse hullene, hvor de er og hvordan man kan dekke dem. Vi må forske på det kvenske, gjøre kunnskapen tilgjengelig og inkludere det i utdanningstilbudene. Det vil oppleves som forsonende, sa Ollila.

Nye tilbud

Hun var klar på at selv om universitetet har et ansvar for å produsere den kompetansen samfunnet har behov for, så strever man hva det kvenske angår. Hun viste her til elever som står uten kvensklærere og studenter som ikke får forespeilet tilbud. I år tas det ikke opp kvenske studenter, noe Ollila sa var for dårlig. Vi har ikke tid til å vente, sa hun.

Det finnes i dag kvensk lærerutdanning samt studier i kvensk språk og litteratur opp til masternivå, men kvensk barnehageutdanning samt doktorgradsnivå bør realiseres, anbefalte Ollila. Samtidig, sa hun, har man ikke lyktes med rekrutteringsarbeidet. Kvenene blir ikke ivaretatt og tilbudene er enn så lenge ikke tilstrekkelige, viste hun til.

Være fremst

– Vi må ha universitetet med for å lykkes, og jeg gleder meg til å se den kvenske våren på universitetet. Vi er i gang, mye gjenstår, men jeg har troen, sa hun, og oppfordret universitetet til å være fremst på de områdene man har ansvar for, det kvenske inkludert.

– Det kvenske er viktig, ikke bare for kvenene, det har en egenverdi og er verdifullt som en del av vår felles norske historie og kulturarv. Det kvenske er ikke et prosjekt eller et stunt, vi er her hver dag, fastholdt Ollila.