Oppdatert: Beskyldes for taktikkeri – dette svarer forbundet

Bernt Isaksen ble vraket under forrige landsmøte. – Det er ikke tilfeldig, mener han. (Foto: Torgrim Halvari/Pål Vegard Eriksen)

 

Tidligere styremedlem mener forbundsledelsen har ønsket å stilne hans kritiske røst.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Oppdatert torsdag 25. juni. Til bakgrunn og forhistorie for saken vil Ruijan Kaiku presisere at det var Eskild Johansen som under landsmøtet, og på vegne av Tromsø kvenforening, stilte benkeforslag mot Bernt Isaksen. Isaksen var selv inntil årsmøtet leder for nevnte lokalforening. Voteringen på landsmøtet endte med at Isaksen ble stemt ut av forbundsstyret med stort flertall. Vi tar også med at det var Steinar Børresen, leder for Tana kvenforening, som forslo Bernt Isaksen som ny forbundsleder. Dette opp mot sittende leder Kristin Mellom. I voteringen vant Mellem, igjen med stort flertall. (Red. anm.)

Tidligere styreleder i Tromsø kvenforening og styremedlem i Norske kveners forbund, Bernt Isaksen, ble etter et benkeforslag på forbundets landsmøte i april i år ikke gjenvalgt til forbundsstyret.

Isaksen reagerer på prosessen både i eget lokallag forut for landsmøtet, og på at valget under landsmøtet ble framskyndet til lørdagen, istedenfor på landsmøtets siste dag.

– Jeg oppfatter at ledelsen i NKF-RK over tid har ønsket å marginalisere og stilne min kritiske stemme. Slik jeg ser det, er dette et resultat av de verdivalgene som Kristin Mellem og Rune Sundelin har stått for, sier Isaksen til Ruijan Kaiku.

Uklar på verdivalg

Mellem uttalte i etterkant av landsmøtet at man hadde foretatt et verdivalg. Ruijan Kaiku har spurt henne hva hun legger i disse ordene.

– Hvilke verdier mener du ble valgt, og hvilke verdier hadde opponenten?

– Vi har fått mange tilbakemeldinger om at landsmøtet sitt valg av nytt styre var et verdivalg. Dersom benkeforslaget om å bytte ut meg som leder hadde fått oppslutning, ville dette indikert at man ønsket en annen retning enn den kvenforbundet har stått for fram til nå. Det skjedde ikke. Avstemminga, inkludert benkeforslag viser at landsmøtet har gitt tydelig tillit, både til forbundsledelse og til Kvääninuoret. Dette har vært et viktig veivalg, sier Mellem.

– Nøyaktig hva består denne retningen av? Er det en spesiell verdi bak retningen til kvenforbundet fram til nå? For å sette det i kontrast; hva tolker du en alternativ verdi ville vært dersom du ikke hadde fortsatt som leder?

– Jeg har ikke mulighet til å gå inn på flere detaljer i forhold til hvordan landsmøtet ble avviklet. Vi ser nå framover, og har det travelt med oppgaver som venter, avslutter Mellem, og henviser til administrasjonen for flere spørsmål om landsmøtet.

Taktisk organisert valg

Bernt Isaksen mener at «prosessen» startet allerede under årsmøtet til Tromsø kvenforening.

– Her møtte Kristin Mellem sammen med sin mor, far, bror og en venninne, viser han til.

Venninnen, sier Isaksen, hadde aldri tidligere vært medlem av foreninga, men meldte seg inn samme dag som årsmøtet fant sted.

– Hun ble deretter valgt til leder, sier han.

Isaksen påpeker også at til stede var også Elias Crogh, som er kjæresten til Ilja Sundelin, som er datter av nestleder i forbundsstyret, Runde Sundelin. Crogh ble valgt som nestleder i Tromsø kvenforening.

Det er etter Isaksens skjønn i beste fall betimelige tilfeldigheter.

– Etter min vurdering fremsto dette som et taktisk organisert valg, bemerker det tidligere styremedlemmet.

Reagerer på timingen

Kvenforbundets landsmøte ble avholdt i Tromsø lørdag 25. og søndag 26. april. Valg av nytt styre var en sak som ble framskyndet til å avholdes lørdagen, istedenfor på søndagen.

Isaksen, som var innstilt som styremedlem av valgkomiteen, ble på den ene siden foreslått som motkandidat til ledervervet – men her trakk Mellem det lengste strået og ble gjenvalgt.

I neste vending ble han, gjennom et benkeforslag, heller ikke gjenvalgt som styremedlem.

Selv var han ikke til stede og kunne dermed ikke svare for seg. Årsaken var at han i dagene inn mot landsmøtet var opptatt med begravelse. Som følge av dette deltok han ikke på lørdagen.

– Jeg var ikke involvert i styrets beslutning om å legge valget til lørdag. Dersom valget hadde blitt gjennomført på søndagen ville jeg deltatt, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

Kritikken fra Isaksen er det nestleder i Norske kveners forbund, Rune Sundelin som svarer ut.

– Dette kjenner vi oss ikke igjen i, svarer han.

– Isaksen hevder at ledelsen i NKF-RK over tid har forsøkt å «marginalisere og stilne» hans kritiske stemme, og beskriver dette som et resultat av de «verdivalgene» ledelsen har stått for. Hva er NKF-ledelsens kommentar til dette?

– Som styremedlem i Ruijan kvääniliitto, Norske kveners forbund, har Isaksen hatt de beste muligheter til å fremme saker, lage utredninger og utarbeide innspill til forskjellige myndigheter. Dette har vi oppfordret han og alle andre styremedlemmer til å gjøre. En mulighet han i liten grad har valgt å benytte seg av de to siste årene.

– Isaksen beskriver prosessen rundt årsmøtet i Tromsø kvenforening som «taktisk organisert», og viser blant annet til at personer med tilknytning til NKF-ledelsen fikk sentrale roller i foreningen. Hvordan vurderer NKF-ledelsen denne karakteristikken?

– Tromsø Kvenforening hadde sitt årsmøte i januar. Isaksen hadde i god tid før årsmøte gått ut med at han ønsket å trekke seg som leder. Som leder i Tromsø Kvenforening fram til årsmøtet var han ansvarlig for gjennomføring av et godt og ryddig årsmøte i Tromsø kvenforening. Så langt vi kjenner til var det bare en kandidat til ledervervet og ingen kampvotering på de øvrige styreplassene. At folk kjenner hverandre innen kvenbevegelsen er ikke oppsiktsvekkende. Det oppsiktsvekkende er at noen velger å reager på det. Det er også veldig spesielt å komme med slike insinuasjoner mange måneder etter årsmøte i Tromsø kvenforening.

– Isaksen opplyser at han ikke kunne delta på lørdag på grunn av begravelse, og mener tidspunktet for valget kan ha hatt betydning for hans mulighet til å være til stede under behandlingen. Har NKF-ledelsen noen kommentar til dette?

– Landsmøtedatoene var fastsatt et halvt år i forveien. Landsmøte er suverent når det først er satt. Landsmøte ønsket med stort flertall å gjennomføre valgene på lørdagen, sier Sundelin.