Kväänin virsihäfti hører definitivt hjemme i den kvenske bokylla. (Coverfoto)
Ruijan Kaiku har lest og bladd.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Vi betalte beskjedne 100 kroner pluss littegrann porto for å få det nye kvenske salmeheftet tilsendt i posten. Kundebehandling og oppfølging var rask og personlig og vennlig da vi bestilte varen fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Vi sendte en epost (til nord-haalogaland.bdr@kirken.no), fikk raskt vite hva summen inkludert porto lød på, og vippset beløpet over. Få dager, og like vips var heftet her. Eller, var boken her.
Målet på sikt
Vår mistanke om at det blåfargete produktet med gullskrift på forsiden gikk ut over rammene for hva vi anser som hefte, ble nemlig bekreftet. Med sine stive permer og 146 sider, og tross sitt hendige lille format, likner den mer på ei bok. Folkene bak «Kväänin virsihäfti – Kvensk salmehefte» har sagt at målet på sikt er å utgi ei egen salmebok for det kvenske folket. I så måte er dette en særdeles god start, kan vi bekrefte.
Det er antallet salmer og åndelige salmer, 49 stykker anses som relativt beskjedent, som trolig er den viktigeste årsaken bak vurderingen om å betegne det som hefte. Det, samt ønsket om å signalisere at den kvenske salmetradisjonen er en pågående prosess. Et puslespill som legges, av biter som først må graves fram og blåses jord og støv av. Slik sett var det klokt å kalle det et hefte, det signaliserer at ei salmebok vil komme, bedre, at ei kvensk salmebok må komme.
Utvalgte perler
På den annen side; hvor mange genuine salmer skal vi forlange før det er bra nok? Fra et folk som ble hardt fornorsket og åndelig nedsablet. Kvenene er dessuten også norske og bor i dag over hele landet, også kvenene har eierskap til vår felles norske salmeskatt. I dette heftet finner vi noen nyere nordnorske salmer, det er neppe noen faneflukt dersom man i den endelige kvenske salmeboka finner noen utvalgte, oversatte perler hentet fra den store norske salmeboka. Den fra 2013 har 899 salmer å velge blant, noe som i en sidebetraktning får oss til å stusse på hvor mange salmer et menneske egentlig trenger her i livet.
Fungerer fint også for den som vil lære seg kvensk. (Sidefoto)
Noe annet vi stusset på da boken kom, var hvorfor det manglet titler over salmene. Sikkert, tenkte vi, fordi det er sånn det gjøres i salmelig tradisjon. Og ganske riktig; i liten blokkskrift nederst på sidene fant vi titlene. Eller også de første ordene i hver salme, fordi en del av dem sikkert har vandret tittelløst gjennom historien. Heftets første salme, den kjente og kjære «Armon lapset», heter således «Armon lapset kaikki täälä.» Som er oversatt til «Alle nådebarn til hope.»
Hvilket bringer oss over til et annet og mer verdslig poeng; heftet fungerer glimrende som kvensk-norsk parallelltekst. Alle nådebarn til hope var muligens et svakt eksempel, mange andre steder fant vi tilnærmet ord-for-ord oversettelse mellom kvensk og bokmål. Noe som er bra for dem som vil lære kvensk.
