Den norske regjeringen hevder å være blant de flinkere på flere områder knyttet til urfolk. (Illustrasjon: Line Suomalainen)

 

I dag 9. august er det verdens urfolksdag.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg ønsker å gratulere vårt eget urfolk, samene, og alle verdens urfolk med dagen, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i ei pressemelding i forbindelse med FNs internasjonale urfolksdag. Årets tema er «Leaving no one behind: Indigenous peoples and the call for a new social contract.»

Helleland minner om at mer enn 70 prosent av verdens urfolk ifølge FN lever i land med økende ulikhet, mange i stor fattigdom. Urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser, minner hun om, er et sentralt element for å redusere ulikhet. Det er også et bidrag til å oppfylle FNs fremste bærekraftmål om å utrydde fattigdom.

– Stortinget vedtok i år et forslag om å lovfeste myndighetenes plikt til å konsultere med samiske interesser i saker som angår dem. Dette er et arbeid som har pågått i mange år, og jeg er veldig fornøyd med at vi nå har fått denne saken i havn, sier hun.

Det var i juni i år at Regjeringen leverte sin andre rapport på oppfølging av FNs bærekraftmål, hvor Norge ifølge førstnevnte er i verdenstoppen i arbeidet.

– Vi har fortsatt en vei å gå, men rapporten viser at Norge gjør det spesielt godt på digital inkludering. Vi er også blant de beste i verden på lovgivning for å sikre at alle inkluderes, både i offentlig og privat sektor, heter det fra Hofstad Helleland. Hun sier at Regjeringen er opptatt av attraktive og levende samiske samfunn, samfunn hvor ungdom vender hjem etter utdanning.

– Da er det behov for å tenke nytt, for å skape nye næringer og flere arbeidsplasser i Sapmi, sier ministeren.

Verdens urfolksdag ble erklært av FNs generalforsamling i 1994. Den markerer det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk, det hendte i 1982. I dag regnes rundt fem prosent, 370 millioner, av verdens befolkning som urfolk. Disse lever i 90 ulike land, fordelt på om lag 5 000 urfolksgrupper med rundt 7 000 ulike språk.

Ifølge FN finnes det ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. I stedet stilles det opp noen typiske kjennetegn: De er marginaliserte i storsamfunnet de er en del av. De har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert. De har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser. De skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig ut fra den dominerende befolkningen.