Blir det en unnskyldning også fra vår egen kirke?

 Steinar Sneås Skauge er kirkefagsjef i Nord-Hålogaland bispedømme. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

I Tornedalen møtte vi en kirkefagsjef fra Nord-Norge. – Det er viktig for oss å vise at denne saken opptar også den norske kirken, sier Steinar Sneås Skauge.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

«Jeg ble overrasket over i hvor stor grad det var rettet spesifikt mot meänkielibarn.»
Steinar Sneås Skauge, prest og kirkefagsjef

 

– Jeg er her for å representere den norske kirken i denne viktige anledningen, sier Steinar Sneås Skauge.

– Anledningen er at den svenske kirken ber om unnskyldning for sin rolle i arbeidsstuene. De som spesielt var beregnet for meänkielibarn fra Nord-Sverige, forklarer han.

Sneås Skauge er prest, men nok mest kjent som kirkefagsjef i Nord-Hålogaland bispedømme. Bispedømmet omfatter menighetene i Troms og Finnmark samt Svalbard. I noen tall fra 2021 sier Wikipedia at dette bispedømmet er organisert i 8 prostier (neste kirkelige forvaltningsnivå under bispedømme), 39 kirkelige fellesråd (forvaltning på kommunenivå) og 62 sogn (et distrikt i kommunen med egen kirke).

Det var i september i år at vi traff på Sneås Skauge. Han var nemlig i Kihlangi i Pajala kommune i Sverige, som nevnt fordi hans söta broderkirke reiste rundt og ba om unnskyldning for sin store medvirkning i arbeidsstuene.

Disse stuene sørget i gamle dager for en viss skole for barna fra Tornedalen, men også ubarmhjertig utnyttelse av dem. Vi har skrevet om det før i høst også, her er to aktuelle lenker som gir mer bakgrunn:

Fika og förlåt i Kihlangi

Karin og Fanny søker unge kvener

Vi spør om kirkefagsjefen gjorde noen form for hjemmelekse før han dro til Tornedalen. Og jo, han bekrefter å ha forberedt seg på forhånd.

– Det stemmer. Jeg har prøvd å lese meg opp på hva som har skjedd. Den svenske historien skiller seg en del fra den norske. Det er ikke helt likt, selv om veldig mye er liknende og dermed overførbart, sier Sneås Skauge. Vi spør om det var noe som forbauset ham i det han leste.

– Det var det. Jeg ble overrasket over i hvor stor grad det var rettet spesifikt mot meänkielibarn. Jeg ville trodd at det var litt som i Norge, hvor internatene var rettet både mot samer og kvener. Så det var overraskende å oppdage.

– Var det viktig for deg å komme hit til Kihlangi?

– Ja. Veldig viktig. Selv om dette ikke er et spørsmål som direkte omfatter den norske kirke, så likner det mye på ting som vi også står i. Så mye at det er viktig for oss å vise at dette er en sak som opptar også oss.

– Den svenske kirken ber om unnskyldning, hva tenker du rundt det?

– Jeg mener at det er veldig fint. Samtidig har vi en annerledes prosess i den norske kirken, en prosess som går framover på en annen måte. Vi har ikke kommet til unnskyldninger ennå, sier kirkefagsjefen. Noe han utdyper slik:

– I den norske kirken har vi lagt opp til en prosess hvor vi prøver å gjøre en del ting først, før man etter hvert ber om unnskyldning. Og jeg vil jo håpe og tro at vi på et eller annet punkt kommer fram til noe liknende, uten at vi helt vet hvor og når, avrunder Steinar Sneås Skauge.