Jan Daleng bekrefter at det ikke er et «honorarverv» å værestyreleder for Kvensk institutt. (Foto: NKF-RK)

 

Jan Daleng er styreleder for Kvensk institutt. Vi stilte ham noen utfordrende spørsmål.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Er du fornøyd med den kursen Kainun institutti har i dag, spurte vi nylig Jan Daleng. Og videre, syns han instituttet leverer i tråd med hva man bør forvente, slik at han som styreleder føler at alt er på stell når det gjelder drift og produksjon?

Til dette svarte Daleng at Kvensk institutt gjennom sin strategiplan har skissert de oppgaver instituttet skal jobbe med som nasjonalt institutt. Styret og daglig ledelse forholder seg til den som styrende dokument, og har etter det han kan se, levert i henhold til planen. Strategiplanen er for øvrig under rullering for tiden.

Vi vil legge inn nye momenter i planen, som i løpet av høsten skal legges frem for stifterne. Instituttet har åtte heltidsansatte og et par deltidsstillinger og et driftsbudsjett på i underkant av sju millioner kroner, pluss prosjektmidler. Innenfor denne beskjedne rammen synes jeg instituttet og deres ansatte gjør en fantastisk jobb, sier han.

Store gode prosjekter

Daleng konkretiserer med eksempler på arbeid som er i gang. Innen språkteknologi nevnes arbeidet med ordbok på nett sammen med Giellatekno ved UiT, der det legges inn nye ord i tre dialektvarianter. Han nevner oversettelser inkludert korrektur og språkvask, for blant andre Folkehelseinstituttet, Sannhetskommisjonen, fylket, departementer, museer, nasjonalparker. Etablering av kvensk språkreir er også en suksess i regi av instituttet. I Nordreisa deltar hele 77 unger fra seks barnehager i språkreir, i Porsanger 28 barn og tre barnehager. Daleng viser også til samarbeid med Øvertorneå kommune og Universitetet i Uleåborg om utdanning av oversettere av kvensk og meänkieli, samt at instituttet har driftsansvar for Kvensk språkting. Språktinget jobber med normering og standardisering av kvensk skriftspråk, orddannelser og ordforråd, og de er inne i prosjekt for journalistutdanning.

– I løpet av sommerhalvåret har instituttet vært vert for Sannhetskommisjonen og hatt besøk av stortingspolitikere. Alle har uttrykt stor tilfredshet med det instituttet har fått til innenfor sine økonomiske rammer, sier han.

Trenger penger

Til hvilke utfordringer instituttet står overfor, viser styreleder til at flere av oppgavene er prosjektbaserte. Det betyr at det må søkes om finansiering hvert år, selv om oppgavene er å betrakte som kontinuerlige og krever langsiktighet i planlegging av ressurser.

– Dette igjen skaper usikkerhet med hensyn til ansettelser og at instituttet må basere seg på deltids- og engasjementsstillinger. Det er nødvendig å sikre forutsigbar finansiering av oppgaver som krever kontinuitet og dette jobbes det selvfølgelig med årlig i budsjett- og søknadssammenheng, sier han. At det er et generelt behov for økt støtte til arbeidet med det kvenske, sier Daleng, er tydelig: Mens den årlige støtten fra Kultur og moderniseringsdepartementet til kvensk språk og kultur er på fem millioner kroner, søkes det for 16-17 millioner.

– En annen utfordring er at det er vanskelig å finne kandidater som både kjenner kvensk kultur, behersker det kvenske språket og har relevant faglig/akademisk bakgrunn til viktige posisjoner innen arbeidet med det kvenske. Fornorskningen har resultert i at yngre kvener ikke har lært kvensk på naturlig vis og selv eldre har ikke lært kvensk skriftlig. Derfor er språkutvikling og –opplæring blant de viktigste oppgavene for instituttet, for språktinget og språksentrene, sier han.

Glad for tilliten

Kommentarer til det faktum at du er styreleder for en av de viktigste kvenske institusjoner, en institusjon som sies å ha stor betydning for hvordan det skal gå med det kvenske?

Jan Daleng sammen med Trond Stubberud. Til Ruijan Kaiku har begge fastholdt at forslaget om å flytte Kvensk institutt er en avsporing. Her ser vi karene under Kipparifestivalen i 2018. (Arkivfoto: Arne Hauge)

Jeg er glad for den tilliten jeg har fått i forbindelse med vervet og ønsker å bidra til at instituttet blir enda mer synlig. Det er viktig at instituttet fremstår som det nasjonale kvenske organ det skal være og at vi er bevisst oppgavefordelingen mellom instituttet og andre, mer lokale aktører og at dette kommuniseres utad.

Antar at du kan bekrefte at det neppe er et «honorarverv» å værestyreleder for Kvensk institutt?

Skulle jeg ha vært ute etter å tjene penger ut over min pensjon, skulle jeg heller tatt meg en deltidsjobb i stedet for dette vervet. Men så lenge jeg kan bidra til synliggjøring av det kvenske er det greit. Jeg kan nevne at jeg har i gang flere andre kvenprosjekter som hittil har medført betydelig bruk av tid og egne midler.

– Kommentar til Åshild Karlstrøm Rundhaugs utspill om lokalisering, at instituttet burde ligge et mer vitalt sted enn Børselv?

Ord som blir borte

– Når det gjelder lokaliseringen av Kvensk institutt i Børselv er det en type debatt som etter min mening sjelden gir noen merverdi og kvenmiljøet er ikke tjent med slike «interne» diskusjoner. Som nevnt tidligere har kvenene nok utfordringer som krever at krefter og kompetanse heller brukes utadrettet og at det spilles på lag.

Til spørsmål om hvilke planer instituttet videre har, peker styrelederen på det kvenske språket som sterkt preget av den materielle kulturen. Og selvberging. Dessverre forsvinner ordene og uttrykkene, sier Daleng, innenfor tradisjonell byggeteknikk, landbruk, håndverk og redskapsproduksjon, jakt og fangst, hushold og husflid.

– Derfor er det viktig å gjenskape fysiske installasjoner og aktiviteter for å vise sammenhengen mellom den immateriell og materielle kulturen. Instituttet ønsker derfor styrket kompetanse og kapasitet innenfor den materielle kulturen, blant annet for å tilrettelegge for aktiviteter eller kurs innen for eksempel byggeteknikk, håndverk, tjærebrenning, jernbearbeiding. Her er samarbeid med lokale kvenforeninger, museer, språksentre og ikke minst NKF helt sentralt, sier han.