Tidligere sokneprest i Loppa kommune i Finnmark, Bård Jahr. (Foto: Arne Hauge)

 

Bård Jahr tar til orde for et nytt blikk i retning alle dem som i sin tid bodde på internatskolene.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var et spennende møte. Nå håper jeg flere vil lufte sine egne erfaringer om internatskolene. Jeg ønsker at de som opplever å ha blitt fornorsket, for å si det sånn, skal oppleve litt oppmerksomhet omkring sin egen situasjon. At de skal få en bekreftelse på at de har vært med på noe som det er viktig å se på.

Det sier Bård Jahr, tidligere sokneprest i Loppa i Finnmark. Han tok initiativet til et åpent kommisjonsmøte i Øksfjordbotn, fordi han mente at det å snakke om bruken av internatskolene vil være en viktig dimensjon i Sannhetskommisjonens arbeid.

I løpet av sin i Loppa la Jahr merke til at folk hadde veldig lang reisevei, fra hjemplassen sin til der de gikk på internatskole.

Neppe en ond idé

– Så det kan ikke ha vært økonomiske grunner til det. Det må ha vært en tanke hos dem som driver med skolepolitikk, om at spredtbodde barn skal samles i større plasser og være samlet i et miljø som skolen selv kontrollerer.

– Lå det ondsinnete tanker bak, tror du?

– Hvis man tenker etterkrigstiden, så var det i utgangspunktet tenkt at det bare skulle bo folk på noe få plasser i Finnmark. Da folk flyttet tilbake etter krigen må det ha vært et mareritt for dem som skulle bygge velferdsstaten i Finnmark, når folk bodde så spredt. Den kulturen som folk ville ha, på sine premisser, var også delvis annerledes enn den som sentralmakten ville ha fram. Og da var det sentralmakten sine mål som var beveggrunnen for å gjøre som de gjorde, og ikke nødvendigvis for å ødelegge noe for andre.

– Hvorfor var internatskolene så effektive som fornorskningsredskap?

Mat og varmt vann

– Det vet jeg ikke så mye om, men kan gjøre meg noen tanker. Når du som unge bor hjemmefra, og du får vite hva som er rett og hva du skal gjøre, så blir du formet av det. Du blir grundig preget, og opplever kanskje en avstand til hjemmemiljøet når du kommer hjem på besøk.

Også Bård Jahr registrerte i sin folk som var positive til internatskolen. Der var det god mat og nok mat, det var toalett inne, varmt og kaldt vann i springen og dusj.

– Mange så nok ingen ulempe, i den opplevde hverdagen mens de bodde på internatet og gikk på skolen her, bekrefter han.