I elva flyter fortsatt det kvenske språket

Øyvind Lindbäck er en av Lakselvas erfarne elvekvener. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Øyvind Lindbäck vokste opp i elvekanten. Han er stolt over at deler av det kvenske språket og elvetradisjonene fortsatt lever i Lakselva.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har klart å opprettholde språket vårt med vår stahet, og mye er viderført med den kvenske språkutviklinga. Det finske står også sterkt her, og vi pleier å si at det er gammel-finsk vi snakker her i dalen, men om det er kvensk eller finsk det får man avgjøre selv. Det viktigste for meg er at språket bevares, sier Øyvind Lindbäck.

Elvekvenene

I følge Lindbäck var det kvenene som tradisjonelt har styrt med elvefisket og båtbygging i området, og begrepet «elvekvener» brukes fortsatt.

– I utgangspunktet var det jo kvenene som ligger bak hele elvebåtkulturen, og det var de som dro med seg kunnskapen og tradisjonene med å bygge elvebåtene til elvene her i Finnmark. Det er en ren kvensk og finsk tradisjon som vi prøver å ta vare på, sier han.

Og den dag i dag lever flere kvenske ord og uttrykk knytta til elva.

– Jeg kan nevne tusenvis av ord, men vi har for eksempel et eget ord for selve stakebåten, samt de ulike delene på båten som «kööli» som er kjøl og «sauvoot» som er staken og så videre. Jeg kunne brukt hele kvelden med å komme med disse ordene, sier han.

Tradisjonelle elvebåter

På elvebåttreffet i slutten av august ble det vist frem fire elvebåter som ble lagd under et kurs i 2018. Lindbäck er også en ivrig elvebåtbygger og forteller mer enn gjerne om elvefarkostene.

– Den ene av disse er laget av min bestefar Robert Lindbäck på den tradisjonelle måten fra rundt 1920-tallet. Her har vi lagd spanter, kjøl og baug av lokale trær, samt noen bord fra Ivalo-området, forteller han og røper at det er vanskelig å stake en tradisjonell elvebåt, for den er smal og det å holde balansen er en kunst. De aktuelle båtene han snakker om er rundt 6-7 meter lang, har en bredde på 110-114 cm og har plass til maks fire personer. Den gamle modellen er egentlig bygd for å være ren stakebåt, og da er det oftest to personer i båten.

– Dette er en tradisjonell båt som ble brukt i alle elvene her i regionen, både i Tana, Karasjok, Neiden, Reisa, Alta, Lakselv, Børselv og Stabburselva. Det er en kjent båttype som er smal og lang, og passer også til transport og stengselsfiske. De andre båtene er litt mer moderne som er tilpasset motor, forteller han.

– Hvor stor laks kan man få hvis man er riktig heldig når man fisker i en slik båt?

– Lakselva er jo kjent for storlaksen, og i år er det fisket laks på over tjue kilo her, og mange på rundt femten kilo. Det er også fisket laks på over tredve kilo også her, forteller Lindbäck.

Fiskehistorier fra elva

Han deler gjerne gode fiskehistorier fra elva.

– Det finnes mange røverhistorier om tjuvfisking her i elva, men de kan vi ta en annen gang, flirer han.

Til slutt lar han seg overtale til å fortelle om en hendelse da far og bestefar var elvevakter og måtte håndtere ulovlig oppsatt stengsler.

– De la en lapp i stengselet hvor det sto at de ga en fiskeren en dag på å fjerne stengselet. De hadde knapt rukket å kjøre båten opp til Gjøkenes før fiskeren kom susende opp med mopeden, stoppet og bretta ermene helt opp til skulderen. Da var han så forbanna at det skummet rundt munnen. «Hvis ikke de der elvevaktene roa seg så skulle de få juling!», hadde han sagt. Da svarte pappa «Hvis du ikke selv roer deg ned, så skal jeg dyppe deg i elva og kjøle deg ned kraftig.» Da ble det stille, flirer Lindbäch.

Han kan videre fortelle at på 50-60 tallet kunne en enkeltfisker gjerne fiske hundre laks på tradisjonelt vis med stang og sluk eller flue. Man kunne få så mye som ti laks om dagen. Selv røper han at den største fisken han selv har fått var på rundt 21 kilo. Det skjedde for rundt førti år siden med båt.

– Det gikk forsåvidt greit, for den var veldig stille og grei å få på land. Normalt sett er de på rundt ti kilo mye villere og vanskeligere å få inn, sier han.

Men i år har ikke Øyvind fisket i elva ennå.

– Mye av sommeren har gått til å bygge en elvebåt sammen med min bror, men jeg har fått kjøpt inn et par laks som jeg skal røyke, forteller han.

Flammende engasjement

Under årets Elvebåttreff i Patosuanto viste Lindbäck fram de tradisjonelle elvebåtene, samt fortalte om de kvenske elvefisketradisjonene og Lakselvas historie til de rundt femti fremmøtte.

– Fra midten av 1700-tallet kom en del kvener og finner fra tornedalen, og med seg hadde de sterke tradisjoner med elvebåt. Dette ble videreført til alle elvene i Finnmark. Her i dalen ble du sett på som rik dersom du hadde elvebåt og hest, for det var nemlig ikke alle som hadde det. Flere steder var det så sterkt samhold at man gikk sammen flere familier for å drive stengselsfiske i fellesskap. Etter at stengselsfiske ble forbudt i 1978 forsvant også en viktig del av kulturen vår, sa Lindbäck da han blant annet hadde Sannhets- og forsoningskommisjonen og forbundsstyret til Norske kveners forbund som tilhørere.

– Det ga et stort innhugg i kulturen vår, der også en del av språket forsvant som en konsekvens av det.

Dette var bare en del av en lang rekke overgrep mot elvekvenene, forteller han. Da man rundt 1850 begynte med utmålinger langs Lakselvdalen, var det slik at hadde man ikke norsk etternavn så fikk man ikke utmålt en forpakningseiendom. Og videre da man etter andre verdenskrig skulle bygge opp landsdelen, blant annet med tradisjonelle kvenske kunnskaper om elevbåtbygging, husbygging og lafting, var fornorskingsprosessen samtidig sterkt gjeldene og man fikk ikke bevare språket og kulturen.

– I dag har vi dessverre ikke kommet noe lengre med den utviklingen. Kommunen er også bidragsyter til å knekke kulturen ved at man gir milliardærer mulighet til å kjøpe opp en del av kulturen vår gjennom eiendommer og fiskerettigheter, for så å jage lokalbefolkningen bort fra elva, sa Øyvind Lindbäck i sitt flammende innlegg.