De fyller lufta med vårt språk: – Framtiden ser lys ut

Fordi Pia Pantzare (til venstre) hadde med seg meänkieli fra unge år, ble hun headhuntet til jobben i Meänraatio. I dag er hun sjef. Samfunnsoppdraget og bestillingen fra Sveriges Radio er å lage saker om meänkieli, på meänkieli. Her ser vi Pia i lag med reporter og programleder Elina Isaksson Kruukka (34). Elina jobber spesielt mye med programmer for barn. Hun har bak seg snart seks år i radioen, med Pia som sjef i drøyt fire av dem. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Meänraatio betyr vår radio og der snakker alle meänkieli. Her hjemme kaller vi det kvensk. Også du kan lytte til dem, de nås over hele verden.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

– For ti år siden ble det sagt at språket var døende. At det ville gå i graven med dem som snakket det da. Det tror jeg ikke lengre på. Det fins en helt annen framtidstro nå.

Det sier Pia Pantzare (39), programsjef eller også redaksjonssjef for Meänraatio, vår radio. Pia og hennes redaksjon på seks heltidsansatte pluss tilknyttet programmedarbeider fyller Tornedals-traktene med lyden av meänkieli, som oversatt til norsk betyr vårt språk. Vi besøkte dem i Pajala i fjor høst, nysgjerrige på det som er verdens soleklart største kvenske radio.

Tornedalens hjerte

– Det var faktisk en tilfeldighet at jeg begynte å jobbe i Meänraatio. Det var tilbake i 2015. Jeg ble intervjuet til et program, og fordi jeg snakket språket, ble jeg spurt om å starte i jobb hos dem, minnes Pantzare.

Siden har hun vært der, hvor hun i april 2022 overtok som sjef. Pia pendler til jobben sin, fra huset hun og samboeren bygde tre mil utenfor Pajala, hvor de bor med sine tre barn. Stedet heter Kardis og er blant de eldste bygdene i regionen. Kardis blir stundom kalt Tornedalens hjerte.

Radiostasjonen er en del av Sveriges Radio, men svensk har likevel liten plass. Faktisk går rundt 90 prosent av innslagene og programmene på meänkieli, fordi samfunnsoppdraget nettopp er å lage lyttverdige saker for dem som mestrer hjertespråket. Den store lyttermassen holder hus i Tornedalen, men de har spisse ører også i resten av landet og verden som sådan.

Alle vet hvem de er

Tornedalingene, sies det, er den minst synlige minoriteten i Sverige. Pia minnes en tid da situasjonen var enda verre.

– Det var svært få som visste hvem vi var. Vi var usynlige. Men saker og ting begynte å rulle på, inkludert interessen for meänkieli blant de unge. Den utviklingen merker vi godt i radioen vår, bekrefter hun, og forteller at det innad i Sveriges Radio, knapt fins noen uten grunnleggende kjennskap til meänkieli-radioen med kontorsted Pajala. Pluss en liten redaksjon lengre nord, i Øvertorneå.

– Jeg har en klar følelse av at man innad i organisasjonen ønsker å satse på minoriteten. Og på oss. Som en liten, men viktig del av Sveriges Radio, sier Pantzare.

– Dere syns det er greit å være med i en større organisasjon?

Tatt på seg rollen

– Ja. De er som et enormt moderskip hvor du alltid finner noen som kan sine saker. Med dem i ryggen trenger du ikke finne opp hjulet på nytt. Det gir stor trygghet for oss, sier hun.

Selv om Meänraatio har stort dekningsområde, er tilknytningen til Tornedalen og Malmfeltet så sterkt at de også kan ses på som en «utadvendt lokalradio.» Det er tross alt her majoriteten holder til, av dem som snakker meänkieli. Til gjengjeld er de enestående innen sitt felt, fordi ingen andre i Sveriges Radio lager journalistikk på meänkieli. Langt på vei har de også tatt på seg rollen som nasjonale utdannere i forhold til minoritetsspørsmål generelt.

– Så framtiden ser lys ut for radioen vår. Det satses, og interessen fra yngre generasjoner er til stede, sier programsjefen.

Ummikos-utfordring

Noe Pia ser når de lyser ut ledig stilling, da er interessen langt større enn tidligere.

– Vi skal verne om vår unike posisjon, men samtidig huske at det fremdeles fins mange ummikos. Utfordringen er å nå ut også til dem, til den delen av publikum som ikke har fått med seg språket, men som likevel er en del av minoriteten. Bør vi lage flere innslag og programmer på svensk, slik at flere får ta del? Det er et stort spørsmål som vi funderer mye på, sier hun.

Dab og annen digitalisering. Utviklingen går, men Meänraatio er fortsatt store på det gode, gamle FM-båndet. De sender på P4 Norrbotten, hvor klassiker-posten «Finnmix» er spesielt populær. Med sine mange hilsninger og gratulasjoner på meänkieli og svensk, lar Pia oss vite, er den trolig det mest belyttede programmet i hele Norrbotten.

– Finnmix? Det er en fredagsgreie som folk bare gjør. En tradisjon som har gått fra en generasjon til den neste, sier hun.

En drømmeredaksjon

Meänraatio har, bokstavelig talt, mye annet på programmet. Søndagsmagasin på, hm, søndager, og hver mandag sending dedikert barn. Den lyttergruppen, understreker programsjefen, er kanskje den viktigste.

De grublet lenge og vel for å nå ut med bra kvalitet til de minste, og lyktes i slik grad at satsingen ble belønnet. To ganger har de vunnet New York Festivals Radio Awards. Først med serien «Nalle» og nå sist i 2025 med «Flygende reiseveske.»

Vi avslutter med å spørre Pia hvordan hennes drømmeredaksjon ser ut.

– Den består så klart av flere folk og mer sending. Inkludert satsing på meänkieli-nyheter også på svensk.

– I en slik drømmeredaksjon kunne vi også gått all-in på digital utvikling. Og arrangert en kjempestor publikumsundersøkelse. Da hadde vi fått vite alle detaljer om hva folket vil høre, slik at vi kunne vist enda mer minoritetsradio-muskler, oppsummerer Pantzare.