Kari Krogstad i Tromsø husflidslags strikkegruppe viser fram de fargerike, rekonstruerte vottene. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Strikkegruppa falt pladask for de fargerike, hullete vottene i museumsarkivet. Nå håper de leserne kan bidra med spor.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Vi ble umiddelbart sjarmert da vi så disse, forteller Kari Krogstad.
Votter for en arbeidskar
Den blide håndarbeidsentusiasten er en del av strikkegruppa i Tromsø husflidslag. I forbindelse med lagets hundreårsjubileum fikk gruppa et spennende oppdrag: å undersøke to vottepar fra samlingen ved Norges arktiske universitetsmuseum/Tromsø museum, med mål om å rekonstruere ett av parene og lage strikkemønster til dem.
Vi har tidligere skrevet om det andre votteparet – de sorte diamantene fra Malangen. De kan du lese om her: Gamle votter, nye spor: Fra Jukkas til Malangen?
De originale vottene i museets samling. (Kuva: Jorunn Marie Rødli, Universitetsmuseet i Tromsø)
– Fargekombinasjonene, og det at votten i tillegg var så stor, gjorde at vi falt for den. Derfor bestemte vi oss for å lage mønster til denne også, forteller hun.
Størrelsen tyder på at vottene en gang tilhørte en arbeidskar.
– De jobbet jo på gård og i fisket, og hadde nok større hender enn vi som sitter på PC-en og trykker, ler hun.
Svært få opplysninger
– Ingar Figenschau på museet har hjulpet oss å finne informasjonen om votten fra Malangen, men om disse fargerike vottene vet vi fint lite.
Nå håper hun at leserne kan dra kjensel på mønsteret, og kanskje sitte på informasjon eller idéer om hvor det kan komme fra, eller andre relevante opplysninger.
– Jeg tror ikke engang det er kjent hvilket år de ble levert til museet.
Hun leser opp alt som står om vottene i arkivet:
– «Et par ullvotter med mønster i forskjellige farger.»
Strikkegruppa har strikket vottene i to ulike stiler. De røde vottene i bakgrunnen, er de rekonstruerte vottene fra Malangen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Krogstad håper at noen lesere kan fortelle noe mer om vottene. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kvensk mønster?
Vottene er registrert i museets samisk-etnografiske samling, som ifølge museets nettside representerer en viktig del av den samiske og kvenske kulturarven. Samlingen inkluderer materiale fra ulike samiske områder, samt fra kvenske områder. Det kan derfor hende at de har kvensk opphav.
I museets system er de registrert som TSL3023, men i strikkegruppa går de under navnet «Favorittvottan».
– Navnet har de fått fordi de er så slitte og hullete. Det er tydelig et par som har vært mye og godt brukt, forklarer Krogstad.
Har du informasjon om dette mønsteret? Send oss gjerne en e-post dersom du vet noe om vottene eller kjenner igjen mønsteret.
Strikkepakker med det rekonstruerte mønsteret finner du i museumsbutikken til Tromsø museum, eller ved å kontakte Tromsø husflidslag.
Les også:
