Er det nødvendig med en brubygger om Sametinget og Språkrådet skal tolke lovverket likt i framtiden? Her er brua over Kaarasjoki. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Kultur- og likestillingsdepartementet har vært i kontakt med begge parter, men er ikke bedt om å komme med tolkningsuttalelse.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) bekrefter overfor Ruijan Kaiku at de er kjent med navnestriden knyttet til de kvenske navnesakene i Karasjok og Kautokeino, der Sametinget og Språkrådet stadig er uenige om hvordan loven egentlig skal tolkes.

Språkrådet har derfor, i et skriv til Sametinget i slutten av mars, foreslått at departementet kan gjøre en tolkningsuttalelse. Sametinget har ikke besvart Ruijan Kaikus spørsmål om de har tatt stilling til dette.

Les også: «Ikke en reell lovtolking»

KUD er heller ikke blitt forespurt om dette.

«Vi har hatt kontakt med både Sametinget og Språkrådet om saken, men vi er ikke bedt om en tolkningsuttalelse», skriver departementet i en e-post 20. mai.

De skriver videre at det uansett er «viktig at den kvenske stedsnavntjenesten i Språkrådet og den samiske stedsnavntjenesten i Sametinget snakker godt sammen og finner ut av om de bruker regelverket ulikt.»

Ubesvarte spørsmål

Ruijan Kaiku utfordret også departementet på flere spørsmål, som utover det forannevnte ikke ble nærmere besvart.

  • Vi spurte blant annet om lovverket er for uklart all den tid to parter, som begge jobber med minoritetsspråklige stedsnavn, tilsynelatende tolker lovverket såpass ulikt som de gjør.
  • Vi spurte om reising av navnesak kan hjemles i stedsnavnlovens paragraf 1, tredje ledd, som Språkrådet mener er en virkeområdebestemmelse og ikke en formålsbestemmelse, og som Sametinget mener ikke kan benyttes.
  • Sist men ikke minst spurte vi om enden på denne visa kan føre til presedens i framtidige kvenske og samiske navnesaker, særlig med tanke på om det er navn benyttet av bofaste og at det stadig blir færre språkbrukere, og gjerne sett opp mot navn som språklige kulturminner.

Ansvarsområder

Kultur- og likestillingsdepartementet har, ifølge regjeringens nettsider, ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områder som kultur, likestilling og diskriminering.

Kulturvernavdelinga i departementet har ansvar for blant annet språk, immateriell kulturarv og samiske saker, men også for forvaltninga av eksempelvis Språkrådet, Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.