«Det er mange som nå uttrykker uro og frykt for hvor langt Stortinget kan finne på å gå i sine forsoningstiltak. Tiltak som skaper ro og glede på Stortinget, kan ha en helt annen effekt i nord»

Under vinterfisket 2023 endret fylkets mange grunner, skjær, holmer, øyer og fjorder navn fra norsk til samisk i det digitale kartet. Vest-Finnmark Rådet har forholdet med som eksempel på det de mener er negative konsekvenser av velment forsoningspolitikk. Rådet omfatter en region med rundt 42.500 innbyggere. Det utgjør 55 prosent av Finnmarks totale folketall. (Illustrasjonsfoto: Alf E. Hansen)

 

Enstemmig og sterkt innspill fra Vest-Finnmark Rådet til Stortinget. Ber alle merke seg hva NKF sier.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det ble åpnet for skriftlige innspill i etterkant av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, en mulighet Vest-Finnmark Rådet benyttet seg av.

«Norske Kveners Forbund, som representerer det språket som har fått hardest medfart, sier at tiltak må «sikre likestilling». Dette er noe som alle bør merke seg. Vi kan ikke oppnå forsoning ved å løfte en gruppe på bekostning av en annen, det eneste vi oppnår er frustrasjon og mistro. Dette leder til noe helt annet enn forsoning», skriver rådet i sitt innspill.

Tre folk, må se alle

Innspillet er datert Hasvik 7. februar i år, med Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som mottaker. En komité som nå forbereder sannhetsrapporten for senere plenumbehandling i Stortinget, trolig mot høsten i år.

Rådet er en politisk allianse mellom de 7 kommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, med planmyndighet og forvaltningsansvar for rundt en tredjedel av landarealet og halvparten av kystsonen i Finnmark.

Finnmark, sier de i brevet, er tre folk. Forsoningen må se alle tre. De advarer mot en videre forvaltningspraksis som allerede i dag frarøver folk muligheten for å ta i bruk arvede familieeiendommer, samt oldeforeldres grunnmur som fundament for egen bolig eller fritidsbolig, noe som for mange «føles sårt, uforståelig og urettferdig.» Det, skriver de, bidrar til splittelse innad i Finnmarks befolkning, særlig i de tilfeller der begrunnelsen viser til hensynet til andre tradisjonelle næringer eller interesser.

Stortingets iver

Rådet er urolige for at man i iveren etter forsoning skal gjøre vondt verre. De viser til det de mener er svakheter både hos myndighetene som i selve rapporten, idet førstnevnte i liten grad anerkjenner og hensyntar at konsekvensene av fornorskningspolitikken ga størst tap av samisk og kvensk språk og kultur i kyst- og fjordstrøkene. Og at sistnevnte i sine intervjuer med eldre tidsvitner i liten grad fanget opp fortellingen om kulturen, livet og framtiden til yngre generasjoner. De skriver at den mangler.

«Det er en sterk følelse i mange samfunn i Finnmark at den kulturen vi har i dag, de liv vi ønsker å leve, til og med det språket vi har, ikke er godt nok i Stortingets iver etter å søke en forsoning.»

Rådet advarer mot en splittelse fordi fylket på den ene siden var utsatt for en fornorskningspolitikk som i dag gjør det tilnærmet umulig å finne spor av ««samisk, kven, lapp og finn» i kirkebøkene fra de tidsperiodene der våre oldeforeldre ble registrert», samtidig som man på den andre siden opererer med denne typen dokumentasjonskrav hos samemanntallet og andre offentlige instanser.

Videre påpeker de – slik kommisjonsmedlem Aslak Syse gjorde i sin særuttalelse til rapporten – at mange av de konsekvensene som er beskrevet i rapporten er mer en følge av endringer i samfunnsstruktur og næringspolitikk, enn av en målrettet urfolks- og minoritetspolitikk:

Samme kart, nye navn

«Det er i dette spenningsfeltet at Stortinget skal fatte sine vedtak, og det er mange som nå uttrykker uro og frykt for hvor langt Stortinget kan finne på å gå i sine forsoningstiltak. Tiltak som skaper ro og glede på Stortinget, kan ha en helt annen effekt i nord», skriver de, med et eksempel fra hverdagslivet der alle navn på grunner og skjær, holmer, øyer og fjorder brått endret navn fra norsk til samisk i det digitale kartet. Dette var i løpet av vinterfisket 2023, med de ulemper og farer det medførte.

«Et av mange tiltak i den velmenende forsoningspolitikken», skriver de, og avrunder innspillet slik:

«Nå frykter vi en ny vinterstorm, ledet an av et Storting som i forsoningens ånd kommer med nye krav og begrensninger for den kulturen og det livet vi har. Skal vi tvinges til å leve i tråd med den kulturen vi en gang hadde, men som vi som en del av det norske samfunnet har beveget oss bort fra som følge av globale trender og naturlige valg foretatt av nye generasjoner?»