Tine Eline Kristensen (produksjonsassistent), Karl-Magnus Malinen (tekniker), Rawdna Carita Eira (manus), Haukur Gunnarsson (regi) og Bård Lie Thorbjørnsen (scenografi) på scenen etter premieren. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Fornøyd manusforfatter, lettet regissør og imponert publikum etter Nuorassa kohisee-premieren i Raisi/Nordreisa.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg er kjempeglad og litt skjelven, men de har har gjort en fantastisk jobb og jeg syns det ble veldig bra. Jeg er rett og slett litt satt ut.
Det sier manusforfatter bak teaterforestillinga Nuorassa kohisee, Rawdna Carita Eira, like etter premierevisningen på Halti kulturscene den 1. mars. Det er hun som skrev manuset som Beaivváš uroppførte tilbake i 2011, og som Kvääniteatteri har satt nytt liv til i 2024.
– Jeg synes skuespillerne på scenen er så flinke, og Haukur Gunnarsson har nydelig regi, og scenografien, musikken og alt var så fint.
Les også: Denne duoen er klar for premieren
– Hvordan vil du sammenligne dagens utgave med den som var i 2011?
– Det er to helt forskjellige forestillinger. Både fordi manuset er endret litt i forhold til det opprinnelige, men det som kanskje gjør mest inntrykk denne gangen er at de som spiller Moses og Ovidia er omtrent på samme alder som den virkelige Ovidia og den virkelige Moses. Det gjør at man skjønner hvor ung de var i dette dramaet, og det kommer fint fram. Det er en helt annen og en ny forestilling for meg også, sier Eira.
Rawdna Carita Eira. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Du har selv omskrevet den?
– Ja, jeg har gjort den om til Kvääniteatteri. Vi ville blant annet ha med den tredje karakteren, tante Berret, så jeg skrev henne inn i manus. I tillegg la jeg inn mer av den kvenske historien, og tilpasset den på den måten, for å få det tydeligere fram.
På spørsmål om det er manusforfatteren som avgjør hvordan språkene benyttes på scenen, sier Eira dette:
– Jeg kom med noen forslag, og så er det de som jobber på scenen som må jobbe med det praktiske og finne ut hvor det er naturlig for dem å snakke kvensk og norsk, og hvor mye. Jeg ønsket at mye av dialogen skulle foregå på kvensk, både for Moses og tante Berret, mens Ovidia representerer jo noe annet.
– Men jeg tror nok kanskje Ovidia forstod kvensk. Hun har bodd ved fjorden en god stund. Det vil kanskje være naturlig når man bor slik oppå hverandre, sier Eira.
Astrid Serine Hoel (Ovidia), Ørjan Steinsvik (Moses) og Anitta Suikkari (tante Berret) får gode skussmål for sine skuespillerprestasjoner. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Mandag 4. mars vises forestillinga på Senter for nordlige folk i Olmavankka/Manndalen, før den skal til Puruvuono/Burfjord 6. mars og videre til Lemmijoki/Lakselv, Kirkkoniemi/Kirkenes, Vesisaari/Vadsø, Alattio/Alta, Pajala og Tromssa/Tromsø.
Les også: Klar med ti forestillinger på ni ulike steder
Eira sier at hun håper mange kommer og ser forestillingen ute på turné:
– Kvääniteatteri og hele produksjonen har gjort en nydelig jobb med denne historien. Det er en sann historie, og en historie som det er viktig at vi kjenner til. Så jeg håper publikum kommer, sier Eira.
Veldig glad
Regissør Haukur Gunnarsson var en lettet mann da Ruijan Kaiku snakket med ham like etter premieren.
– Jeg føler på en lettelse og er veldig glad for den genuine og varme responsen fra publikum. Det var tydelig at de var rørt og at vi hadde nådd hjertene deres. Det virker som vi har lyktes, så jeg er veldig glad.
– Det var mye folk her på generalprøven og mye folk på premieren. Du har kanskje fått snakket litt med folk, hvilke tilbakemeldinger får du?
– Jeg må si at jeg ikke har fått snakket med så veldig mange som jeg ikke kjenner fra før, stort sett bare mine venner. Men jeg hører jo veldig positive kommentarer.
Hele produksjonsteamet var oppe på scenen for å motta hyllesten fra publikum etter Nuorassa kohisee-premieren. Administrativ leder i Kvääniteatteri, Inger Birkelund (med ryggen til), delte ut blomster. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Gunnarsson trekker også fram samarbeidet med manusforfatter Eira som postivit:
– Vi har hatt et fantastisk fint samarbeid rundt forestillinga og med å utvikle manus i en helt ny retning, sier han.
Les også: – Det blir en annen stil, historie og forestilling
– I en forestilling med mye humor hører man ofte reaksjoner fra publikum underveis. I dag var det ganske stille. Er det tungt?
– Jeg hadde nok ventet noen flere reaksjoner på de humoristiske scenene, særlig med tante Berret, men jeg antar at folk var lyttende og engasjerte i historien, sier Gunnarsson.
Imponert publikum
Blant de mange som hadde funnet veien til premieren var Irene Fredriksen fra Nordreisa. Hun lot seg imponere av formidlingen:
– Det var en gripende og alvorlig historie som ble formidlet på en utmerket måte. Historien var så godt fortalt at jeg kunne se for meg virkeligheten. Dette var formidling av ypperste klasse, sier hun.
Også virksomhetsleder for kultur i Nordreisa kommune, Johanne Charlotte Gurine Båtnes, var til stede under premieren. I en status på facebook i etterkant, som Ruijan Kaiku har fått lov å gjengi, skriver hun at hun ble berørt.
– Det var en sterk fremstilling av historia, mektige skuespillerferdigheter, og effektfulle kostymer og kulisser som vi ble vitner til. Jeg ble berørt til tårer, skriver Båtnes.
Også langveisfarende hadde funnet veien til premierekvelden. En av dem var Torbjørn Svane Naimak, som hadde tatt den drøye 130 kilometer lange turen fra sitt hjem Omasvuono/Storfjord.
Torbjørn Svane Naimak lot seg imponere av Nuorassa kohisee. Her fra åpningen av Kvääniteatteri 17. september 2022. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Jeg er først og fremst veldig fornøyd med at vi er i stand til å ha et aktivt kventeater, med dyktige skuespillere, og er veldig fornøyd med utviklinga på den siden, sier Naimak. Som kjent var han med på etableringsprosessen av Kvääniteatteri, der han satt som styreleder i interimsstyret fram til stiftelsesdato.
– Når det gjelder premieren, så var det en alvorlig, dramatisk og trist historie, som har preget store deler av områdene rundt her. Jeg lot meg imponere av skuespillerprestasjonene, og synes ellers det ble vekslet fint mellom kvensk og norsk med tanke på de som kan det ene eller det andre språket. Det var teknisk godt løst med den motsatte oversettinga, sier Naimak.
– Jeg er imponert over alt de får til, sier Naimak.
