– Det er nå, når rapporten er ferdig, at arbeidet begynner

Like før kommisjonen legger frem sin rapport i Oslo går en flaggborg med de kvenske, finske, samiske og norske flaggene fra rådhuset til biblioteket i Tana. (Foto: Birgitte Wisur Olsen)

 

Fire flagg, kvensk, finsk, samisk og norsk, føres frem fra rådhuset i Tanabru til biblioteket ved siden av.

 

Birgitte Wisur Olsen

 

Det er 1. juni og om en halv time skal lederen for Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, innta talerstolen i Lagtinget i Stortinget for å legge frem kommisjonens konklusjoner.

Deanu girjerádju/Tana bibliotek er  pyntet til fest. Her bys det på påsmurte rundstykker og kaffe, og ett førtitalls personer sitter klare for å få med seg den historiske begivenheten.

Kvener, samer og nordmenn.

Det er helt, helt stille i lokalet når det tunge budskapet leses opp.

Noen tårer tørkes forsiktig fra øyekrokene. For hos noen kommer det tunge minner fra eget liv frem, og også stor sorg over det tidligere generasjoner måtte gjennomleve i fornorskningens navn.

Fornorskningen er en mørk del av historien, og skyggene strekker seg inn i nåtiden.

Betyr mye

– Det var rørende å høre Dagfinn Høybråten. For det er første gang de her ordene sies offentlig, og det betyr mye for mange, understreker Hilde Skanke fra Kainun Institutti/Kvensk institutt i Børselv.

Etter overføringen fra Oslo på storskjerm er det satt av tid til en rundebordsamtale ledet av Håvald Hansen fra SEG (Samisk nærings- og utredningssenter).

Rundt bordet sitter også Thormod Holti  fra Tana kvenforening/Tenon kveeniseura og representanter fra samiske organisasjoner.

– Det er nå, når rapporten er ferdig, at arbeidet begynner, påpeker Hilde Skanke og trekker frem hvor viktig det er med et helhetlig utdanningsløp.

Instituttlederen røper at hun allerede har vært inne og sett gjennom tiltakslisten Sannhets- og forsoningskommisjonen anbefaler, og hun opplyser at muligheten for et helhetlig kvensk utdanningsløp står på lista.

– Det viser at vi er hørt. Nå gjelder det at norske politikere og Stortinget tar skrittet videre, for vi har ikke bare et truet språk, men et veldig, veldig truet språk, understreker hun.

Skanke mente at samfunnet svikter når det ikke gis undervisning i lokal kultur, og mener en slik undervisning er med på å dyrke frem identitet, at det gir tilhørighet – og dermed gjør det lettere å flytte hjem til et nord alvorlig truet av fraflytning.

Hele landet

Hilde Skanke beskriver videre at kvenene ikke har morsmålsbrukere i de yngre generasjonene, og hvor viktig det er for identitetsbyggingen at en kunstner som Åsne Kummeneje Mellem var med da rapporten ble lagt frem i Oslo, og at det kanskje ikke var så galt likevel at det ble tatt 300.000 kroner som bidrag til at rapporten ble lest opp i Nationaltheatret.

– At majoritetsbefolkningen blir kjent med vår historie er det vi mangler, at hele Norge skal bli kjent med historien vår, beskriver hun.

– Vi får vise at også vi er en del av Norges-historien.

Thormod Holti fra  Tana kvenforening/Tenon kveeniseura benyttet anledningen til å takke for arrangementet.

– Rapporten er som forventet, nå gjelder det at politikerne følger opp. For om det skal bli forsoning må det gjøres noe, påpeker han.

Holti viste til at det rundt år 1900 var 20 prosent kvener i Tana, men nå er det nesten ingen igjen som snakker kvensk.

– Så språket er nok utdødd om det ikke skjer noe i barnehagen og i skolen, sa han.

Felles sak

Det var kommunedirektør Inger Eline Eriksen Fjellgren som hadde ideen til at Tana skulle ha et arrangement i anledning dagen.

– Vi ønsker at denne rapporten ikke kun skal være en sak som skjer på Stortinget, forklarer hun og viser til at rapporten med dens konklusjoner og anbefalinger er et felles anliggende som gjelder nettopp innbyggerne i Tana kommune.

– Vi ville samle nordmenn, kvener, samer og øvrige til en felles feiring på grunn av denne historiske begivenheten. Vi har i dag innledet det samarbeidet som er viktig i oppfølging av rapporten i vår kommune, og jeg er så glad for at vi sammen har fått dette på agendaen.

I arrangementet på biblioteket fikk publikum også med seg kulturinnslag. Fra Sápmi Grand Prix-vinnerne Andreas Gundersen og Mikha Helander, fra sangkoret Untak og fra Jakob Mikkelsen fra Kiberg.

Dirigent Andreas Gundersen mente avslutningssangen til koret måtte være helt passende for dagen. Det var nemlig Boknakarans «Skål Førr Finnmark».

– Pust ut å ta en kvil, oppfordrer koret.

Og: «Skål førr sama kvena nordmann russer og tamil.»