Mens gamle tekster er håndskrevne og krever digitalisering, er dagens tekster allerede digitale. Behovet for grundig og god arkivering er likevel det samme. (Illustrasjonsfoto: Sonja Siltala)
Med utvalgte samiske og kvenske arkiver som avgrensing, skal Lasse Valkeapää jobbe med en privatarkiv-pilot kalt «Digitalt Verksted Finnmark.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Prosjektleder Lasse Andreas Kvermo Valkeapää. (Foto: Privat)
«Finnmarksarkivenes samarbeidsprosjekt Digitalt Verksted Finnmark startet opp 1. september», meldes det fra spesialrådgiver og koordinator for privatarkiv i Finnmark, Helena Maliniemi. Hun jobber ved Troms og Finnmark fylkesbibliotek, og anledningen er at de som prosjektleder har tilsatt Lasse Andreas Kvermo Valkeapää.
Utviklingsmidlene har de fått fra Arkivverket, der Valkeapää i ti måneder skal finne metode og verktøy for sikring, mottaking og tilrettelegging av digitale arkiver. Slik at arkivene i sin tur kan langtidslagres, og bli tilgjengelig på Digitalarkivet.
«Prosjektet er første steg mot utvikling av et felles depot for digitalt skapte privatarkiver i Finnmark», melder rådgiveren, som forklarer at bakgrunnen til prosjektet – forenklet sagt – skyldes den utbredte overgangen fra håndskrift til bruk av tastatur. Organisasjoner, bedrifter, personer og private institusjoner, forklarer hun, håndterer i økende grad sin saksbehandling med digitale hjelpemidler. Være seg datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. Der lagres sakene som filer og mapper, svært få bruker i dag penn og papir til saksbehandling og referatskrivning.
Når det gjelder den nye prosjektlederen, så har han bachelor i historie fra UiT Norges arktiske universitet. Han vokste opp hovedsakelig i Kautokeino, og har familiebakgrunn fra både finsk og norsk side av Sápmi. Hans språkkunnskaper i samisk, finsk og norsk, meldes det, kommer til å ha stor nytte for prosjektet, fordi piloten avgrenses til utvalgte samiske og kvenske bedrifts- og organisasjonsarkiver.
«Lasse skal også kartlegge hvor mye og hvilke type slike digitalt skapte privatarkiver som allerede finnes bevart i museer, arkivinstitusjoner og biblioteker i Finnmark. Disse kan være møteprotokoller, saksdokumenter, korrespondanse og så videre fra foreninger og bedrifter som er elektronisk og levert for eksempel på minnepenn eller gjennom epost til institusjoner. Arkivet fra Nord-Varanger kvenforening, levert til Finnmark fylkesbibliotek i Vadsø, kan nevnes som eksempel på arkiver som inneholder også digitalt skapt arkivmateriale, i tillegg til papirarkiv. Det er mening at Lasse skal nå kartlegge hvor mye finnes det slike arkiver allerede bevart. Det kan også være nødvendig å kontakte kvenske og samiske lag, foreninger og bedrifter i kartleggingen.»
Vi tar med at innfallsvinkelen i prosjektet meldes å kunne skape nye utfordringer. Det gjelder særlig sikring av digitale urfolks- og minoritetsarkiver, blant annet i forhold til registrering av metadata på samisk og kvensk. Med andre ord registrering av enkeltopplysninger som samlet beskriver arkivet.
«Piloten kan munne ut i en modell for resten av landet for nettopp sikring av urfolks- og minoritetsarkiver som er skapt digitalt», heter det fra fylkesbiblioteket.
