Per Nærbø (til venstre) verdsetter det kvenske og de mange vennene han har fått. Her ser vi ham sammen med en av dem, kulturminne-viteren Alf E. Hansen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Bli kjent med ikke-kvener med varm interesse for det kvenske. I dag møter vi Per Nærbø, viktig bakgrunnsfigur i arbeidet som gjøres.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Per Nærbø bor for tiden på Kongsberg, hans interesse for det kvenske startet rundt 2002. Han sier han var medlem i Kven Østlandet fram til 2015, det siste året som leder.

– Lokalhistorie og minoritetshistorie har vært en av mine store interesser i livet, inklusive det kvenske, sier Nærbø, som etter hvert ble kjent med mange kvener, deriblant velkjente Alf E. Hansen.

Mange venner

Det bekjentskapet medførte ekstra mye arbeid og interesse for kulturhistoriske saker. Senere ble Nærbø også med i kulturminneutvalget, sammen med nevnte Hansen og Jan Daleng. Med hytte på Sørøya, han er der en måned eller to hver sommer, ligger Finnmarks historie hjertet hans ekstra nær.

Per Nærbø har bidratt med saker og ting til smia som Jan Daleng fikk reist på kventunet i Børselv. På bildet ser vi Terje Aronsen beskue arbeidet til mestersmed Hans Erik Olsen. (Foto: Arne Hauge)

Per Nærbø har bidratt med saker og ting til smia som Jan Daleng fikk reist på kventunet i Børselv. På bildet ser vi Terje Aronsen beskue arbeidet til mestersmed Hans Erik Olsen. (Foto: Arne Hauge)

Også Børselv besøkes ofte, der har han mange venner. Terje Aronsen og i sin tid Alf Nilsen-Børsskog nevnes som to av dem. Mange ting falt også på plass på det stedet, sier han, og tilføyer at særlig Dalengs og Hansens jobb for det kvenske føltes som midt i blinken. Som forskende og granskende sjel har han tilveiebrakt mye historisk materiale, og kort sagt vært en viktig bakgrunnsfigur for mye godt kvensk arbeid de senere årene.

Snapper det til seg

– Jo, jeg er nok med på å dra lasset, men må presisere at jeg selv ikke er kven. Hva som er i mitt hjerte er derimot en annen sak, så dette kommer jeg til å fortsette med. Så fort jeg kommer over ting som har historiske verdi, så snapper jeg det til meg og sender det videre til dem som måtte trenge det, sier han.

Eksempler på ting Nærbø således har bidratt med, er store mengder gamle lokalhistoriske tidsskrifter, pluss enda mer fysiske saker i form av stolpestikke og hovtang til Dalengs smie i Børselv.

– Jeg vil bidra med mer til smia hvis jeg finner det. I brukthandler rundt om kring, sier han.

En framsynt prest

Når det gjelder Børselv, så tar vi med at Per Nærbø en gang dro dit og holdt foredrag. Det var i 2011, foredraget handlet om presten Johan Beronka. Han drev sin virksomhet i 15 år i Finnmark, hvor han stilte seg meget kritisk til myndighetenes fornorskingspolitikk overfor samer og kvener.

– Helt fram til 1929 da Beronka, stygt sagt, ble forvist fordi han talte sin sak i kirken om det med flerspråklige messer som ikke passet inn i systemet. Han ble senere prest i Hurum, minnes Nærbø, som i samme forbindelse også presenterte saken og presten i en avisartikkel.