I Nordreisa må en skuffet leder Rune Bjerkli konstatere at den store kvenske og norskfinske høstfesten uteblir også i år. (Foto: Arne Hauge)

 

Statsbudsjettet 2020 har ingen satsing på kvensk/finsk, kun på samisk, skriver Kvenlandsforbundets Bjørnar Seppola og Rune Bjerkli i dette innlegget.

 

Nok en gang uteblir den store høstfesten for kvenene/norskfinnene. Det er små lyspunkt i den sittende regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2020. Totalt sett, når vi ser på de postene man lett kan identifisere, så står bevilgningene til støtte for kvensk/norskfinsk i stampe. Vi vil karakterisere budsjettet som negativt for kvenene/norskfinnene.

Det er interessant å sammenligne statsmidler som blir budsjettert sørsamiske/lulesamiske/nordsamiske og kvenske/norskfinske formål. Denne sammenligningen viser en folkerettslig uholdbar politikk og en ulovlig forskjellsbehandling rettet mot to likeverdige minoriteter. Begge har sine kraftsenter i det nye gigantfylket Troms og Finnmark. Begge er mer eller mindre blandet i hop med hverandre på det personlige plan. Og glad skal vi være for det i smått bebygde vær og bygd.

I statsbudsjettet får samiske tiltak på flere måter dobbelt med statsmidler. De får dobbelt så mye i økning i forhold til hele statsbudsjettet. Samiske tiltak øker med over åtte prosent der statsbudsjettet i helhet øker med rundt fire prosent. Økningen til samiske tiltak er dobbelt så stor som den totale potten øremerket kvenske/norskfinske tiltak. Det samiske er cirka 30 ganger mer verdt enn det kvenske/norskfinske. De store ubalanserte bevilgningene til det samiske har den bieffekt at den ødelegger for det kvenske/norskfinske.

Denne forskjellsbehandlingen har pågått over lengre tid og et av resultatene kan man se i antallet elever i grunnskolen som undervises i nordsamisk/lulesamisk/sørsamisk eller finsk/kvensk på skolen. Siden 2002 registrerer vi en halvering av elever som tar finsk/kvensk, mens de tilsvarende tall for det samiske totalt sett holder seg på sammen nivå.

Litt over 500 elever tar finsk/kvensk mens litt under 2400 elever tar et av de samiske språkene. Tallene for elevene som tar finsk/kvensk er mer negativ da den gjelder språkundervisning som andrespråk. Over 900 elever har samisk som førstespråk. Man kan med sikkerhet si at de som har førstespråk kan språket. Elevtallene har i begge kategorier gått nedover de siste 10 årene. Midlene til finsk/kvensk senkes, mens midlene til de tre samiske språkene økes.

På tross av store midler til det samiske så sier Kunnskapsdepartement i statsbudsjettet at man enda ikke har klart å utarbeide adekvate læremidler. Det er også mangel på samisklærere. Man bør stille kritiske spørsmål til de budsjettmessige prioriteringene som blir gjort på Sametinget angående denne grunnleggende utfordringen. Kvenene/norskfinnene har de samme problemene. Men i forhold til pengebruken så må man konkludere med at kvenene/norskfinnene er langt mer effektive.

Det satses stort på samisk språk i barnehagen. Litt over 900 barn får et samisk tilbud gjennom et tilskudd på 22 millioner kroner. Det finnes totalt 65 barnehager som mottar midler til samiske tiltak. Sammenligner man med tall fra grunnskolen så burde nærmere 200 barn fått et kvensk/finsk tilbud på et titalls barnehager.

At det ikke gis bevilgninger i det hele tatt til kvenske/finske barnehager, nevnes overhodet ikke i budsjettkommentarene. At det heller ikke gis midler til kvensk skole holdes også skjult. Det skulle være grunn til å nevne det i år siden komiteen i Strasbourg som overvåker menneskerettigheter i 2018 har kritisert Norge for at minoriteter ikke har adgang til opplæring på eget språk.

Undervisning i eller på sitt språk er grunnleggende for fremtiden til det kvenske/norskfinske folket. Forskjellsbehandlingen foregår på de fleste andre områder:

K. Midler avsatt til samiske aviser er 34 millioner kroner. Økningen til de samiske avisene fra 2019 til 2020 er ikke langt unna den store millionen som totalt er budsjettert til den kvenske avisen Ruijan Kaiku.

V. Ikke direkte sammenlignbart, Kainun institutti er ikke i stand til å gjennomføre flere høyt ønskede og viktige oppgaver på grunn av en økning på post 73 som knapt nok dekker prisoppgangen. Samisk høgskole får 14 ganger mer på statsbudsjettet enn Kvensk institutt.

E. I Tana skal det fremforhandles og inngås en Tanaavtale på grensen mellom Norge og Finland. På tross av at Tanaloven stadfester at kvenene/norskfinnene har rettigheter i vassdraget så er det kun Sametingets involvering som konkret blir nevnt i statsbudsjettet. Involvering betyr midler og et (mye) større forhandlingsrom.

N. I de siste årene har det vært bevilget midler til «Registrering av automatisk fredete samiske bygninger». Gjennom denne ordningen er rundt 900 samiske bygninger fredet. Det finnes ingen tilsvarende ordning for kvenske/norskfinske bygninger. Vi vet med sikkerhet at flere av disse samiske bygningene er vel så mye kvenske/norskfinske bygninger.

I statsbudsjettet står det oppført disse målene for samiske formål:

1. Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv
2. Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser
3. Samene får gode og likeverdige tjenester

Kvener/norskfinner står oppført med disse målene som «nasjonal minoritet»
1. Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur
2. Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser
3. Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester

Det er ikke store forskjellene, men det er klart at punkt 1 tilsynelatende har store konsekvenser. Så kan leseren selv analysere den.

Vi nærmer oss en tid uten olje. Hva skal vi leve av i fremtiden? En enda større utfordring, kan vi i gigantfylket opprettholde befolkningstallene og da spesielt i distriktene? Visjonære politikere ville sett på det kvenske/norskfinske som en stor mulighet. De stedslojale og produktive kvener/norskfinner med god skattebetalingsevne.

Det virker som om Stortinget passivt aggressivt lar den kvenske/norskfinske kulturen gå til grunne.