Skole, språk og rettigheter ble satt i fokus. Kuva: Kjærstin Berntzen)
Landsmøtet til Norske kveners forbund vedtok tre resolusjoner: satsing på kvensk språk, landsdekkende språkopplæring og reell medvirkning.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Under landsmøtet til Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ble det lagt fram seks forslag til resolusjoner og uttalelser.
Tre av forslagene handlet om barn, skole og kvensk språk, og er et klart tegn på hva lokallagene mener er avgjørende for å bevare språk og kultur.
Flere forslag om språk og skole
Katja Hjertaas fra Pohjas-Nordlannin kvääniseura – Norske kvener nordre Nordland pekte på at kvener allerede er en del av læreplanene som nasjonal minoritet, men at undervisningen ofte avhenger av lærernes egen kunnskap og hva de føler seg trygge på å undervise i.
Hun etterlyste konkrete undervisningsopplegg og faglig støtte for lærerne.
Solveig Methi fra Varenkin kvääniseura – Nord-Varanger kvenforening tok opp behovet for flere lærere med kvensk kompetanse, og foreslo bedre stipendordninger.
Solveig Methi på talerstolen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Det tredje forslaget kom fra Ruijan kväänit Keski-Norja – Norske kvener Midt-Norge. Helen Thomassen foreslo at alle barn skal ha rett til opplæring i kvensk språk, uavhengig av hvor i landet de bor.
Disse tre forslagene ble slått sammen og vedtatt som to resolusjoner. I tillegg vedtok landsmøtet en resolusjon om utredning av kvenske rettigheter.
Kvensk skoleløft
Den første resolusjonen krever et kvensk løft i skole og offentlighet. Resolusjonen slår fast at dagens innsats ikke er nok til å sikre språkets overlevelse.
Landsmøtet vil styrke kvensk språk og kultur gjennom hele utdanningsløpet. Virkemidler som foreslås for å rekruttere og videreutdanne lærere, er gode stipendordninger, samt utbygging av fleksible etter- og videreutdanningstilbud.
De ønsker at det utvikles bedre læremidler, og at digitale og oppsøkende undervisningstilbud etableres og styrkes.
Det kreves også at kvensk språk, kultur og historie får en tydeligere plass i læreplaner og lærerutdanninger i hele landet, og større synlighet i offentligheten og i medier for barn og unge. I tillegg foreslås språkarenaer og sterkere fagmiljøer som kan bistå skoler og lærere.
Deltakerne. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Landsdekkende rett
Den andre resolusjonen krever at kvensk språkopplæring lovfestes som en individuell rett i barnehage og skole.
Landsmøtet mener dagens tilbud er «tilfeldig, prosjektbasert og geografisk begrenset», og krever derfor et landsdekkende tilbud.
Reell medvirkning
Den tredje resolusjonen handler om kvenske rettigheter. Det vises til at kvener har rettigheter forankret i norsk lov og internasjonale konvensjoner, men at disse praktiseres ulikt og usystematisk i forvaltningen.
Derfor krever landsmøtet en helhetlig statlig utredning av kvenske rettigheter og en forvaltningspraksis som sikrer at rettighetene etterleves. Det kreves også reell medvirkning fra kvenske miljøer i saker som berører dem.
Les også:
