Trygg Jakola er medlem av kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto. Forbundet er skuffet over at kvenske kulturminner – i mangel av automatisk vern også i den nye stortingsmeldingen – stadig må gå framtiden utrygt i møte. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)

 

Kritikken går både mot Elvestuen og mot departementet han ledet fram til tidligere i år, sier Trygg Jakola i kjølvannet av ei stortingsmelding uten forslag til fast fredning av kvenske kulturminner.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Til Ruijan Kaikus spørsmål om toget nå har gått for fast fredningsgrense for kvenske kulturminner, er Trygg Jakola klar på at det stadig må finnes en mulighet. Jakola er medlem av kulturminneutvalget i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto:

– Neste mulighet vil jo være når stortingsmeldinga skal behandles av Stortinget. Norske Kveners Forbund vil nok be om å få delta på høringsmøtet i Familie- og kulturkomiteenden i forbindelse med behandlingen av saken, sier han.

Var sikre

Og saken, den gjelder Stortingsmelding nummer 16 (2019 – 2020) «Nye mål i kulturmiljøpolitikken,» som etter tilråding fra Klima- og miljødepartementet ble lagt fram fredag 17. april i år.

Link til stortingsmeldingen finner du her: La fram nye mål for «et felles gode»

– Vi var sikre på at man der skulle legge fram forslag om at også kvenske kulturminner skulle få samme faste fredningsgrense som samiske kulturminner, det vil si året 1917, sier Jakola, som til sin skuffelse måtte registrere at fast fredning av kvenske kulturminner ikke ble tatt opp til drøfting.

Tilbake til start?

– Det føles som en bevisst politikk om at kvenske kulturminner ikke er så viktige, og kjennes som et gufs fra en forgangen tid, har Jakola uttalt i sakens anledning, og sier han nå føler det som om kvenske kulturminner rykker tilbake til start. Spørsmålet han nå stiller seg, er hvordan Klima- og miljødepartementet kan «ignorere eller elegant hoppe over vedtak i Stortinget,» som han uttrykker det.

– Vedtaket i Stortinget er fra 2018 da fast fredningsgrense for samiske kulturminner ble behandlet, utdyper Jakola, som henviser til følgende link, (for anledningen uthevet med et betegnende tekstutdrag):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endring i kulturminneloven slik at det automatiske fredningsvernet også omfatter kvenske kulturminner.»

Ble grundig drøftet

Utdraget over stammer fra behandlingen av saken om fast fredningsgrense for samiske kulturminner, det var i 2018, der familie-og kulturkomiteen altså ba om at saken om kvenske kulturminner «tas opp til drøfting i den kommende stortingsmeldingen om kulturmeldingen og legges frem for Stortinget på en passende måte.»

Som det framgår, fast fredningsgrense også for kvenske kulturminner ble drøftet av komiteen, i tillegg til at daværende stortingsrepresentant Elvestuen i sin tid selv tok saken opp.

– Kritikken går både mot Elvestuen og mot departementet som han ledet fram til tidligere i år. I forkant av behandlinga i 2018 hadde NKF – RK møte med hans statssekretær, der vi gjorde dem oppmerksom på Elvestuens engasjement i 2015. Nesten fem år etter, er fortsatt ikke noe skjedd, sier Jakola.

Så langt uten svar

Det er enkelt å finne godord i arkivet om Elvestuens syn på kvenske kulturminner. Her er et kort sitat (ruijan-kaiku.no/27. mars 2018):

– Det er i høyeste grad slik at kvenske kulturminner er prioritert, forsikrer klima- og miljøminister, Ola Elvestuen.»

Tilbake til april 2020 tar vi med at Ruijan Kaiku mandag denne uken sendte skriftlig henvendelse til Ola Elvestuen og spurte om han ville svare på kritikken, så langt uten svar.

Det framgår at Jakola og Norske kveners forbund var sikre på at den nye stortingsmeldingen ville gi kvenske kulturminner en langt mer forutsigbar framtid. Spørsmålet er hvorfor de var så sikre?

Sametinget med på lag

Igjen legges det til grunn at daværende stortingsrepresentant Ola Elvestuen i 2015 tok saken opp i et skriftlig spørsmål til daværende statsråd, samt at Sametinget enstemmig har vedtatt at samme faste fredningsgrense må gjelde for samiske og kvenske kulturminner, samt at også Finnmark fylkeskommune har vedtatt det samme.

Vår store grad av felles historikk veide også tungt for troen på at nå ville det ordne seg med fast fredningsgrense:

– Kvener og samer har levd side om side, historien er sammenvevd og kulturminnene er vanskelig å skille fra hverandre, minner Trygg Jakola om.