Kjetil Zachariassen skal lede UiT-arbeidet de kommende ti månedene. Her ser vi ham som en av oppleserne av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen i forbindelse med «Norge lytter» i juni 2023. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
En faggruppe skal dette året jobbe med forslag til hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett skal bli.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, som ble lagt fram i medio oktober, ble det foreslått å sette av 7 millioner kroner til UiT Norges arktiske universitet.
Universitetet skal, på oppdrag fra regjeringen, greie ut hvordan et nasjonalt kompetansesesenter om fornorskningspolitikk og urett kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha. Det skriver UiT i ei pressemelding.
Arbeidet kommer i kjølvannet av behandlingen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, der Stortinget i ett av sine anmodningstiltak vedtok at de «ber regjeringen utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Arbeidet må bygge videre på eksisterende kompetanse-, forsknings- og formidlingsmiljøer og gjøres i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.»
Satt ned faggruppe
Det er førsteamanuensis Ketil Zachariassen, som har forsket på urfolks- og minoritetsspørsmål og som selv var med i Sannings- og forsoningskommisjonen, som skal lede utredningsarbeidet.
Med seg på laget får han en bred sammensatt faggruppe, ifølge UiT, med kompetanse innen historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse. I tillegg vil et eget sekretariat støtte arbeidet faglig og administrativt, heter det.
I faggruppa finner vi, i tillegg til Zachariassen, førsteamanuensis Aila Bieret Henriksen Selfors (Tromsø), førsteamanuensis Carola Kleemann (Alta), førsteamanuensis Cato Christensen (Tromsø), professor Eva Josefsen (Alta), direktør Johanne Raade (Tromsø), professor Ketil Lennert Hansen (Tromsø), direktør Lena Aarekol (Tromsø), professor Lene Antonsen (Tromsø) og professor Torjer Olsen (Tromsø).
Tett dialog
Som stortingsvedtaket antyder, er det også lagt opp til tett dialog med kvenske, samiske, norskfinske og skogfinske miljø.
I en uttalelse sier Zachariassen at det er avgjørende for kvaliteten og legitimiteten i det arbeidet som nå starter.
– Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som sentret er ment å tjene, sier han.
Dermed vil blant andre kvenske, norskfinske og skogfinske organisasjoner, Sametinget og ulike typer institusjoner som museum, språksentre og kulturinstitusjoner bli involvert i arbeidet.
UiT kommer til å invitere ulike aktører og interesserte til et arbeids- og dialogmøte i Victorianhamina/Narvik i februar og i Alattio/Alta i juni.
Rapporten som utgangspunkt
Ifølge pressemeldinga skal arbeidet i hovedsak omhandle de gruppene som er omfattet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Eventuelle forslag om språktiltak skal konsentreres om de språkene Norge har inngått internasjonale forpliktelser om, det vil si kvensk, nord-, lule,- og sørsamisk.
– Dialogen med de skogfinske miljøene minner oss også om at språk er et av flere viktige uttrykk for kultur og identitet som ble rammet av fornorskingen. Revitalisering og forsoning kan også handle om andre kulturuttrykk, som bygnings- og handverkstradisjonar. Det skal vi også ta med oss, sier Zachariassen.
Oppdragsgiver har også bedt UiT vurdere om og på hvilken måte andre nasjonale minoriteter på lengre sikt kan inkluderes i senterets arbeid.
Rundt ti måneder
Arbeidet skal ende opp som et kunnskapsgrunnlag for regjeringens videre arbeid med forslaget om et nasjonalt kompetansesenter, som opprinnelig var et av tiltaksinnspillene Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslo overfor Stortinget.
Resultatet skal etter planen være ferdigstilt innen 15. november 2026.
Les også:
