Katja Hjertaas er godt i gang med arbeidet, og oppfordrer de som ønsker å være med i nettverket til å ta kontakt. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Initiativtakeren håper nettverket Kummat kväänit kan bidra til større synlighet, fellesskap og tilhørighet for skeive i det kvenske miljøet.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Nettverket Skeive kvener – Kummat kväänit er nå offisielt under oppstart.
Mål om synlighet
Hjertaas forteller at tanken om et eget nettverk vokste fram fordi hun opplever at skeive kvener manglet både synlighet og fellesskap.
– Vi må jo starte noe lignende hos oss også, tenkte jeg. Vi møter jo også utfordringer i form av utrivelige kommentarer og manglende synlighet, sier initiativtakeren.
Nå er det klart at nettverket skal delta under Oslo Pride med workshop og samtale i samarbeid med Garmeres, en organisasjon av og for skeive samer. I tillegg arbeides det for deltakelse under Trondheim Pride og Alta Pride.
– Det kvenske samfunnet jobber for større synlighet, men kan samtidig glemme dem innad i minoriteten som opplever utenforskap og manglende representasjon.
– Det finnes skeive kvener i alle varianter, og mange opplever det krevende å være en minoritet i en minoritet, sier Hjertaas. (Arkiivikuva: Elisabeth Stubberud).
– Det ene utelukker ikke det andre
Hjertaas viser til at nettverket også handler om forsoningsarbeid.
– Mens Stortinget vedtar rammer og eventuelle prosjektmidler fordeles av Kulturdirektoratet, jobber vi for forsoning på vår egen måte.
Hun peker samtidig på at forsoningsarbeid også skjer utenfor de formelle strukturene.
– Mennesker finner sammen og viser at det er mulig å være både kvensk og samisk og samtidig skeiv. Det ene utelukker ikke det andre.
Hjertaas mener nettopp dette også er en viktig del av forsoningsarbeidet: at minoritetspersoner skal kunne omfavne hele identiteten sin uten skam.
– Det handler om å få være hel, med alle sider av seg selv. Du er fin akkurat som den sammensatte «cocktailen» du er.
– Når en ikke ser seg selv representert, kan det føles som om en ikke hører til noe sted, sier Hjertaas. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Samtiden er også kultur
Foreløpig er Hjertaas den eneste som jobber aktivt med nettverket fra kvensk side, men arbeidet får støtte fra Bufdir, Oslo Pride, Garmeres og Norske kveners forbund.
Hun håper nettverket kan bli et fellesskap som skaper styrke og tilhørighet innad i minoritetsmiljøer. I tillegg mener hun at det kan være en ressurs for det øvrige kvenske miljøet.
– Nettverket kan være en støttespiller i saker som handler om skeive, inkludering og mangfold. Når en finner samarbeidspartnere og fellesskap innad i minoriteten, står en sterkere sammen.
Samtidig er hun opptatt av at skeiv kvensk kultur skal få utvikle seg på egne premisser.
– Kulturen skal ikke bare være noe som hører hjemme på museum. Den må også romme samtiden. Skeiv kvensk kultur skal få utvikle seg på samme måte som skeiv samisk kultur og skeiv kultur ellers i samfunnet. Vi ønsker å åpne dørene for kultur, raushet og inkludering.
Fikk du med deg denne?
