Han har skrevet 60-70 talls bøker, Bengt Pohjanen, og er selv usikker på det eksakte tallet. Om det blir flere er høyst usikkert. Men nå samler han alle verkene sine til en utstilling. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Den karismatiske tornedalspatriarken Bengt Pohjanen (81) vet ikke hvor lenge han har igjen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg er syk. Jeg har kreft, og vet ikke hvor lang tid jeg har igjen av livet.

Det sier en åpenhjertig Bengt Pohjanen til Ruijan Kaiku idet vi møter ham utenfor hans barndomshjem i Pajala i Tornedalen.

Pohjanen er et velkjent navn i minoritetssammenheng og har, ifølge han selv, holdt på med det i cirka 60 år.

Stolt over sitt

– Jeg skrev den første romanen, den første operaen og har vært aktiv i foreningslivet. Om man ser på mye av det som har skjedd, så vil mitt navn ofte dukke opp, sier han.

Ettersom man ikke forspør seg, benytter vi anledningen til å spørre ham om det, gitt hans livssituasjon, er noe han stresser med eller må få fullført eller avsluttet.

– Et godt spørsmål, sier han.

Han begynner med å dele en bekymring han bærer.

– Det er at de midlene som burde gått til dette arbeidet på gulvet, med språk, kultur og litteratur, går til institusjoner og tjenestemenn, og man bygger opp mye – som jeg mener kan være viktig – men det viktigste er språket, kulturen, litteraturen, dramaene, sangene og slike ting.

Han sier at han er litt skuffet over at det har blitt slik.

– Det er imidlertid ikke så mye jeg får gjort med det, sier han.

Men det han har fått gjort noe med, er sine egne bidrag i den sammenheng.

– Jeg er stolt over alt det jeg har gjort.

Er optimist

– Det pågår revitalisering av språk både her i Tornedalen og i Ruija. Når det gjelder utviklingen rundt å berge disse minoritetsspråkene, hvilke tanker gjør du deg?

– Det går så som så. Men det åttende opplaget av min grammatikk på meänkieli kom ut på gramatikkdagen 11. april i år. Og jeg ser at den går hver dag på nettet, og også som bok. Sånn sett kan man si at det går framover.

Men, sier han, det trengs mer på selve språkutviklingen. Han sier at språket bærer kulturen, og at det derfor er viktig.

– Det er både óg for meg. I blant er jeg litt pessimist, men for det meste optimist. Jeg tror at dette skal gå bra.

Alle hans verk

Anledningen for besøket er at Pohjanen har sagt ja til å ta imot et femtitalls besøkende på Hans-Charles Nedrums Gakki tour som gikk av stabelen 8. til 10. mai.

– Det er en stor ære, for dette er den første bussgruppen som besøker det nye utstillingsområdet. Det til tross for at det enda ikke er helt ferdig, sier han.

Den er fortsatt under utvikling og ferdigstilling.

– Det kommer til å bli kunst, og smuglerkunst på stranden som heter «Grensens tredje rom», samt en permanent utstilling innomhus.

Den permanente utstillingen er viktig for ham, sier han, nettopp fordi han er syk. Den skal, så langt Ruijan Kaiku forstår det, bestå av alle hans verk gjennom en lang karriere.

– Men det handler ikke bare om meg, men om språket og kulturen her, sier han.

Om «Ruija»

Pohjanen sier at Norge alltid har «levd» i området.

– Min pappa for eksempel, han kjøpte rein, smuglet mye og hadde mye kontakt med Ruija.

Han forteller at ordet Ruija hos dem også ble brukt om nordlyset.

– Når himmelen brant, så sa vi Ruija pallaa. Ruija brenner. Og så er det vårt begrep på Nord-Norge, og det har liksom alltid vært nærværende her, sier han.

Han synes det er stas med besøk fra ishavskysten.

– Det er veldig fint at den første gruppen i sommer har kommet hit, og det var veldig trivlig å treffe alle, sier Pohjanen.

Åpne dører

På spørsmål om det vil være anledning for sommerturister nordfra å stoppe innom, uten å ha gjort en avtale på forhånd, svarer Pohjanen slik:

– Det går alldeles utmerket. I dette området er dørene alltid åpne.

Han forteller at det er kodelås på døren til utstillingen.

– Men det er bare å ringe meg, så skal de få koden, og så kan man gå inn gratis og se på utstillingen, sier han.

I selve utstillingen vil man kunne finne alt det Pohjanen har gjort.

– Alle bøker, jeg vet ikke hvor mange det er, men 60-70 bøker tror jeg. I tillegg til teaterforestillinger, drama og opera, sier han.

Skal til Norge

Apropos opera, så er han for tiden aktuell med «Kvenlandsoperaen», som han også håper skal komme til Norge.

– Jeg håper vi skal få den til Hammerfestfestivalen i høst. Det er noe på gang.

Han forteller om god publikumsrespons.

– Folk sier at de er betatt, og at tårene renner under forestillingen, som omhandler den eldste historien om kvenene.

Og skulle det ikke bli noe av Hammerfest-planene, kan vi uansett forvente at det jobbes i retning Norge.

– Den skal til Norge og kvenene, fastslår Pohjanen.

Avslutningsvis takker vi ham for praten.

– Takk selv. Og hils alle venner i Ruija.