Disse gamle garna har nok sett sin siste fisk. Kuva: Alf E. Hansen

 

Sjeldent syn i dagens plastsamfunn.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Et eksempel på gammel historie som råtner bort, sier Alf Einar Hansen om raden av fiskegarn, som henger i et delvis sammenfalt naust på et tidligere kvensk småbruk i Altafjorden. Nå bor det ingen der, og garna har sett sin siste torsk.

Metervis med hampetau

– Naustet har mye gammelt fiskeredskap, inkludert bomullsgarn med fløyt av ekte kork fra korktreet. Det er sjelden vare i våre tider, sier Hansen, som også registrerte mye hampetau i naustet. Hampetauet var enerådende som taumateriale i seilskutetiden, og bidro til at Norge ble en sjøfartsnasjon.

Kulturell bismak

– Gammelt rives til fordel for nytt og fancy. Det er en utvikling med historisk og kulturell bismak. Synd at kommende generasjoner må på museum for å se og lære om disse nære tingene, sier Hansen.

 

Fordel og ulempe: Hvis gårsdagens fiskere var uheldig og mistet bomullsgarna, råtner de vekk i havet. Hvis dagens fiskere mister garna sine, kan de bedrive spøkelsesfiske i årevis.