Marie Konstanse Skogstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det skulle gå over et halvt år før svaret fra Miljødirektoratet kom. Signalene er imidlertid positive for det kvenske språket.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– For så vidt et positivt svar, men jeg synes det var lang ventetid.
Det sier Marie Konstanse Skogstad som i går, 23. april, mottok svar på en henvendelse hun gjorde til Miljødirektoratet.
Henvendelsen sendte hun allerede 11. oktober i fjor, for over et halvt år siden.
For to måneder siden, i midten av februar, etterlyste hun svar. I purringa påpekte at hun bare kunne se å ha fått en vanlig bekreftelse på at henvendelsen fra oktober var registrert.
– Sendrektighet, om man kan si det slik, sukker hun.
I svaret hun nå har fått per e-post, og som Ruijan Kaiku har sett, hevder svartjenesten hos Miljødirektoratet at de skal ha sendt et svar tidligere i år.
De skriver imidlertid at det «kan se ut som om det ikke gikk ut.»
Likevel beklager de sitt sene svar i saken overfor Skogstad.
Tiden går
Henvendelsen fra oktober handler om informasjonsplakater sentralt på Yykeänmuotka/Lyngseidet, i regi av Lyngen landskapsvernområde, og manglende inkludering av kvensk språk på disse. Dette har Ruijan Kaiku omtalt tidligere.
Les også: Marie (79) reagerer på kvensk ekskludering
– Det er det man ser som fester seg, uttalte Skogstad den gangen, og det står hun fast ved.
Hun spør seg derfor hvor lang tid det skal gå før de skal oppdateres på nytt.
Yykeänvaarat/Lyngsalpan med Itarivuono/Nord-Lenangen bak til venstre og porten til den mektige Yykeänvuono/Lyngenfjorden til høyre. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Åpner for fire språk
Det hører med til historien at Miljødirektoratet svarte på Ruijan Kaikus henvendelse i oktober i fjor, om den samme saken.
Overfor oss bekreftet de blant annet at det i henhold til deres grafiske profil kun er gjort plass til tre språk. Noe som skviset det kvenske språket ut i Lyngen.
Les også: Miljødirektoratet: – Har forståelse for ønske om å benytte kvensk
I svaret Skogstad har fått nå, er lyden en litt annen:
– Begrensningen på tre språk er ikke absolutt. Tanken bak kravet var at det minimum skulle være tre språk, og at dersom det er minoritetsspråk i området som er naturlig å prioritere, så kan standarden med tysk erstattes med dette, skriver de, og videre:
– I områder med både samiske og kvenske minoriteter bør dette naturlig nok prioriteres, og vi bør da ta høyde for fire språk. Det er viktig for oss at alle relevante minoriteter prioriteres, og skal sørge for å presisere våre retningslinjer slik at det blir klart og tydelig hva som gjelder.
Ivareta minoritetsspråk
I e-posten til Skogstad påpeker dirketoratet at de er opptatt av å ivareta minoritetsspråk i den informasjonen de gir.
– Vi jobber med å finne løsninger der det er nødvendig og ønskelig for å gi rom for flere språk i informasjonen til besøkende, heter det.
De gjentar også det de uttalte til RK i høst:
– Vi har forståelse for at det er et ønske om å benytte kvensk språk på plakatene i det aktuelle området.
Arkiivista/Fra arkiv:
