Agnes Eriksen mener det er på høy tid at det tilrettelegges bedre for kvenske forfattere og forfatterspirer. (Foto: Heidi Nilima Monsen)
– Alf Nilsen-Børsskog sine bøker eller mine skriverier redder ikke kvensk. Det må kraftigere lut til, og myndighetene må komme på banen på en helt annen måte enn de gjør nå, mener forfatter Agnes Eriksen.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Den kvenske barnebokforfatteren drar fram ordtaket «en svale gjør ingen sommer», når hun engasjert snakker om tilstanden og vilkårene for kvensk litteratur.
– Kvener må få undervisning i og på kvensk fra første barnehagedag. Og de voksne trenger å legge skammen bak seg og bli oppmuntret til å skrive. Det må finnes skrivekurs, sier hun om hva som må til for å få mer kvensk litteratur.
– De som skriver må også kunne få stipender og skolering. Og de må slippe å måtte opprette enkeltpersonsforetak for i det hele tatt å få gitt ut noe, fortsetter hun.
Revitalisering
Eriksen ser på litteratur som en viktig del av det kvenske språks revitaliseringsprosess. Både for barn, men også for voksne som vil ta språket tilbake, er det helt grunnleggende å ha tilgang på litteratur.
– Dersom ikke kvensk snakkes hjemme, blir det aldri et førstespråk, påpeker hun.
Eriksen sier hun er usikker på om det er mulig å snu utviklinga slik at kvensk igjen kan bli førstespråket for kvenske barn.
– De må i så fall få så gode betingelser at de kan lære alt de trenger på kvensk. Litteratur blir her et viktig bidrag, men ikke nok, sier hun.
