Er klar til å følge opp

Øystein Strand er byråkraten som omtaler seg selv som superinteressert i hva som skjer innen kvensk og norskfinsk kunst og kultur. – Og samtidig litt trist fordi jeg ennå vet så lite. Er her for å lære mer, sa han til Ruijan Kaiku i forsommer i år, vi møtte ham i Vesisaari, Vadsø. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Minus litt gjenstående dialog og læring er Kulturdirektoratets byråkrater klare som egg for å møte framtidige søknader fra kvenfolket. Nå krysser avdelingsdirektør Øystein Strand fingre for Stortinget – og det skikkelige krafttaket han sier at de må gjøre.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det er riktig, vi er her for å lære mer om kunst- og kulturfeltet i det kvenske og norskfinske miljøet. Hva som rører seg, muligheter og utfordringer. Det er vi interessert i å vite mer om. Selv syns jeg det er superinteressesant, og samtidig litt trist at jeg ennå vet så lite om det som jeg gjør.

Det sier Øystein Strand, vi møtte ham over en kopp kaffe og ei kvensk tekake som han for øvrig omtalte som meget god. Som sin kollega Sigmund Løvåsen var han i Vadsø på tampen av mai i år for å holde dialogmøter med kvenske og norskfinske kunstnere og kulturaktører. Strand er direktør for kunstnerisk produksjon og formidling i Kulturdirektoratet. De er sekretariat og støtteapparat for Kulturrådet, som Strand omtaler som et «armlengdesorgan» for det direktoratet hvor han jobber.

Selve bakgrunnen

Til spørsmål om å ha kvensk og norskfinsk kunst og kultur som levebrød, som kun få har, ser han økte muligheter for framtiden. Selv om han poengterer at det alltid er knapphet om penger i forhold til behovet, og at prioriteringer alltid må gjøres. I Kulturrådet er det de oppnevnte råds- og utvalgsmedlemmene som gjør disse prioriteringene. For tilskuddsordningene som Kulturdirektoratet forvalter på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet, så tildeles de ut i fra faglig skjønn utøvd av administrasjonen. Begge steder, sier Strand, må de forholde seg til at pengesekken ikke er stor nok til å møte alle behov, noe som avkrever felt-forståelse for best mulig prioritering.

Men, erkjenner han, knappe ressurser er problemet. På linje med sine kolleger krysser også han nå fingre for økte midler i kjølvannet av Sannhetsrapporten. Som han omtaler som selve bakgrunnen for en utvikling der byråkrater fra Oslo nå bestiller flybilletter til Vadsø for å møte, lære, skape felles forståelse.

Glem omprioritering

– Vi er alle sammen spent på Stortingets behandling og oppfølging av rapporten. Som byråkrat og som del av Kulturdirektoratets linje må jeg forholde meg til det Stortinget ender med å beslutte. Foreløpig har det ikke kommet noe annet enn forståelse, sympati og fine ord, det har ikke materialisert seg i noen prioriteringer og satsinger. Det ligger til diskusjon og innspill for behandling til høsten, og vi står klar til å følge opp eventuelle positive signaler fra politikerne, sier Strand.

Til byråkrat å være må han sies å uttale seg solid understreket i forhold til det man har gjort – og det man nå bør gjøre. For ikke å tale om det man ikke bør gjøre:

– Skal man virkelig tenke at man skal rette opp urett som er gjort historisk, så kreves det er skikkelig krafttak. Og det må Stortinget vedta. Det kan ikke komme ved å omprioritere de allerede knappe ressursene vi har i budsjettene våre, sier han.

En innsats

I Vadsø opplevde Strand det han kaller klokkeklare forventninger. Fine ord er fint, mer må til. Implementeringsgapet, sier han, altså spriket mellom ord og handling, er tydelig kommunisert i rapporten. «Finnmark grenser også til Norge», ble besøket fra Oslo spøkefullt påminnet fra panelet under møtene. Strand sier han ser poenget.

– Det er annerledes å være her og høre disse historiene, enn å sitte i Oslo og lese nettaviser. Det skaper større forståelse og dypere innsikt, sier lederen, idet han nå gjør samme lærings-innsats som han i sin tid og i embeds medfør gjorde overfor det samiske.

– Dette er et tilsvarende felt, som også krever innsats og tidsbruk. Derfor er vi her. Ikke for å nødvendigvis komme med svar som gjør at alle blir fornøyd, men for å forstå bakgrunn og problemstillinger, sier han.

– Også jeg er svært spent på hvordan våre øverste folkevalgte i Stortinget velger å følge opp en rapport som har rystet og skaket og skapt skam. Skam hos meg selv inkludert. Det er mye vi ikke har noe grunn til å være stolte av. Vi har en gjeld som samfunn, oppsummerer Øystein Strand.