Er lei av KI og søker tilbake til naturen med ny diktbok

M. Seppola Simonsen. (Arkivfoto: Heidi Furre)

 

M. Seppola Simonsen er aktuell med diktsamlingen «Repovuosi / Reveår.» Prosjektet ble til da den kvenske poeten søkte seg tilbake til det ekte og det jordnære.

 

Andreas Collins

 

– Jeg er lei av teknologi og kunstig intelligens… Jeg vil tilbake til det som er virkelig, og hva er vel mer virkelig enn naturen?

For fem år siden kom Seppola Simonen med boksingelen «Nord» som skildret det værharde Nord-Norge. Med nyutgivelsen graver forfatteren seg enda dypere i den arktiske skogen.

– I Repovuosi lar jeg naturen eksistere uten moralsk tolkning. Det at dyr dreper for å få mat er ikke grusomt, det er naturlig, sier poeten.

Det dyriske og ekte

Seppola Simonsen fikk også designe omslaget til samlingen. Hen ønsket at det skulle speile naturen, uten skjønnmaling.

– Jeg ville ikke ha et søtt bilde av en rev. Jeg ville få fram det dyriske og ekte med naturen, liv og død.

Forfatteren beskriver Repovuosi som en natursamling med en kvensk og nordnorsk opplevelse som grunnlag. Diktsamlingen tar for seg et år med mye rev i den arktiske skogen.

Seppola Simonsen forteller at naturen i et langt perspektiv er i balanse, med daler og topper. Noe som er lett å få øye på når man er nordafor.

Noe større enn seg selv

Forfatteren dro inspirasjon av egne møter med naturen, særlig den nordnorske naturen. Den nye samlingen er et forsøk på å fange disse opplevelsene. Når Seppola Simonsen er ute i naturen, kjenner hen på det å være liten del av noe stort.

– Alt vi opplever kan vi forstå i kontekst av naturen. Vi tenker at vi har kontroll over naturen. Men i mye større grad har naturen kontroll over oss, sier poeten og påpeker at det er umulig å separere seg fra naturen.

Det kvenske kommer ikke bare frem gjennom naturen. Fem dikt i samlingen er skrevet helt på kvensk.

Seppola Simonsen understreker nødvendigheten av å gi det kvenske verdi gjennom litteratur. Det er gjennom diktingen at poeten selv har lært språket.

Politisk prosjekt

– Jeg har lært språket veldig offentlig. Den første samlingen min har noen kvenske enkeltord. Nå kan jeg skrive dikt på kvensk, med noe hjelp. Når jeg skriver om språktap er det naturlig å gjøre noen feil, sier den kvenske forfatteren.

M. Seppola Simonsen har nemlig et politisk prosjekt om å alltid inkludere det kvenske språket. I den nye samlingen er det kvenske til stede uten tydelig kvensk tematikk.

– Dette er noe som er relevant for folk, kven eller ikke, som utvider den kvenske litteraturen, understreker poeten.

NRK utpekte nylig Repovuosi som en av høstens tre beste diktsamlinger, sammen med «Bestemordikt» og «tilhørighets­tersklene.» Det kan vitne om at det kvenske språket har fått større plass.

– Det er flott at storsamfunnet skjønner at den kvenske kulturen og språket er en berikelse for hele landet, sier forfatteren.

Som pocketbok

Seppola Simonsen har mange ulike roller på en gang. Da har prosjektene fort for å gli over i hverandre.

Da hen skrev en masteroppgave om hvordan statlig naturforvaltning påvirker kvensk kultur og språkoverføring, ble forfatteren inspirert til å skrive enda mer. Etter en pause fra diktingen begynte arbeidet og diktsamlingen kom sammen helt naturlig.

– Hvilke 3 ord vil du bruke for å beskrive Repovuosi?

– Syklus, språk, sult.

Poeten ville at samlingen skulle utgis som pocketbok denne gangen. Hen begrunner dette med at diktene på den måten er mer folkelig brukspoesi.

Handlingsplan for kvensk språk

Til spørsmål om hvilke poeter Seppola Simonsen inspireres av, trekker hen frem Rolf Jakobsen og Mary Oliver. Forfatteren fremhever spesielt folk-rock-bandet Fleet Foxes.

– Sangtekstene deres er lyrikk, sier forfatteren åpenhjertig.

I tillegg til forfatterskapet og en forskningsassistentstilling i et kvensk prosjekt ved UiO, ble hen leder av Kvenungdommen tidligere i år. Seppola Simonsen forteller at det har vært travelt.

– Kvenungdommen er av enorm interesse i mange kontekster, som er artig. Det er mye arbeid og et lite budsjett. Jeg er glad for alt vi har fått til og håper vi kan fortsette å få til mer, sier styrelederen og meddeler at organisasjonen er del av arbeidet opp i mot regjeringens handlingsplan for kvensk språk.

– I år har forfatterskapet ditt femårsjubileum. Hvordan har de siste fem årene vært?

Bremse av og til

– Det har gått kjempebra, noe jeg ikke trodde ville skje. Jeg har samtidig jobbet med mange andre prosjekter, så forfatterskapet har ofte havnet litt på siden. Høydepunktet har vært at jeg har lært meg mye kvensk, sier poeten.

Med mange baller i luften, jobber Seppola Simonsen iherdig med kvensk språk og kultur. Men forfatteren erkjenner at hen har vært nødt til å bremse ned iblant.

– Når man jobber med revitalisering, er det lett å ta på seg for mye…

Seppola Simonsen har store ambisjoner for fremtidige prosjekter, og ønsker å utforske flere sjangre. Så jobber hen oppimot å realisere sitt drømmeprosjekt.

– Drømmen er å lære kvensk godt nok til å skrive et helt kvensk prosjekt.

Til sist tar vi med et dikt skrevet av M.

 

kieli tullee minule
mutta ei niin ko vesi
jannoovalle
ei niin ko jääkylmä
pallaavalle suule

/

språket kommer til meg
men ikke slik som vann
til en som tørster
ikke slik som en isende bekk
til en brennende munn