Jens Pedersen fra Vestre Jakobselv i Finnmark. (Foto: Arne Hauge)
«En usikkerhet om fagets plass i skolen er skapt og med det en ødeleggende virkning», skriver Jens Pedersen i dette innlegget.
Stortinget kommer til å vedta ny opplæringslov i løpet av forsommeren. Omtrent samtidig legger Sannhets- og forsoningskommisjonen frem tiltak som skal føre til forsoning mellom staten og de som har vært utsatt for fornorskning.
Kvenene/de finskættede er en gruppe som gjennom skoleverket har blitt utsatt for fornorskning. Først var det gjennom en offisiell politikk fra myndighetene. I de siste 30 år er heldigvis noe forsøkt rettet opp. Blant annet ved innføring av læreplan i kvensk eller finsk 2.språk hvor elever i Troms og Finnmark har kunne velge denne. Og siden dette er en gjennomgående læreplan har også fylkeskommunen vært positiv til opplæringen på videregående skole.
Nå innstiller imidlertid Kunnskapsdepartementet til Stortinget i forslaget til ny opplæringslov at det ikke skal være en rettighet til faget i videregående skole. Og rettigheten skal heller ikke gjelde i hele landet.
Begrunnelsen er utrolig nok at det er vanskelig å skaffe lærere.
Men hvem er det som viderefører språket og lærer opp nye språkbrukere. Det er jo de som gjennom et 13-årig skoleløp har hatt kvensk eller finsk som fag og som fortsetter på universitetet med faget. Det er de som blir de nye lærere og det er de som blir den framtida som Kunnskapsdepartementet i sin innstilling velger å fjerne. Dette til tross for at Utdanningsdirektoratet, Språkrådet, flere organisasjoner og fylkestinget i Troms og Finnmark har påpekt nødvendigheten både av rettighet i videregående skole og for hele landet i sine høringsbrev om opplæringsloven. I tillegg har også Språkloven og Europarådets rammekonvensjon klare føringer på myndighetenes ansvar for å verne, fremme og utvikle blant annet det kvenske språket.
Konsekvensene av Kunnskapsdepartementets innstilling synes allerede nå ved at skolene og skolemyndighetene ikke gir en tilfredsstillende informasjon om faget og at mange heller ikke lyser ut stilling i faget. En usikkerhet om fagets plass i skolen er skapt og med det en ødeleggende virkning.
Om Stortinget vedtar denne viktige rettigheten i den nye opplæringsloven får vi snart vite. Interessant blir det.
Det vil også være merkelig hvis Sannhets- og forsoningskommisjonen ikke har dette som et av sine viktigste tiltak i sin sluttrapport. Det vil si at rettighet til opplæring i kvensk eller finsk 2.språk etter gjennomgående læreplan gjelder i hele skoleløpet (1.-13. klasse) og at den gjelder for hele landet.
Sluttrapporten for kommisjonens arbeid legges også frem i nærmeste fremtid. Å unnlate å si noe om rettighet er en støtte til videreføring av fornorskningspolitikken.
Vestre Jakobselv – Annijoki 10. april 2023
Jens Pedersen
