Får oppkalt park etter seg – var Norges første kvinnelige fallskjermsoldat

Dagny Sibblund i en sovjetisk leir nær Murmansk. (Kuva: Vardøhus museumsforening)

 

Ruijan Kaiku har tidligere omtalt Dagny Sibblund, kvinnen fra Sør-Varanger som nå får oppkalt en park etter seg på Løren i Oslo. Men hvem var egentlig denne nordnorske lærerinnen som endte opp bak fiendens linjer med radiosender og maskinpistol?

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Historien om Dagny Sibblund Forslund er nesten vanskelig å tro.

Den unge lærerinnen fra Sør-Varanger ble under andre verdenskrig både partisan, telegrafist og det som omtales som Norges første kvinnelige fallskjermsoldat. Hun jobbet tett med sovjetiske styrker, opererte bak tyske linjer og levde i konstant fare for å bli oppdaget. Likevel skulle det gå flere tiår før hun fikk offentlig anerkjennelse i Norge.

Å gi seg var aldri et alternativ

Da tyskerne okkuperte Norge i 1940 var Dagny 25 år gammel. Hun og hennes daværende ektemann, Alf Edgar Sibblund, var aktive medlemmer i Norges Kommunistiske Partis ungdomsarbeid i Sør-Varanger.

Nazistene forsøkte raskt å slå ned politisk motstand i nord, og miljøet rundt Sibblund ble utsatt for både overvåking og husransakelser. Alf Sibblund hadde allerede før kapitulasjonen i Nord-Norge vært med på å organisere motstandsarbeid.

Som følger av presset hjemme i Norge, flyttet ekteparet senere til Sovjetunionen sammen med mange andre fra Øst-Finnmark.

Til tross for engasjementet i kommunistisk politikk hjemme i Norge var starten på oppholdet i Sovjetunionen en rekke avhør. Da det ble avklart at de norske flyktningene ikke var spioner, ble de gitt språkopplæring.

Da språket var på plass meldte Dagny, Alf, og en rekke andre nordmenn seg som frivillig i den norske partisanavdelingen i nordflåten, og hun fikk opplæring i samband, og fungerte som tolk til etterretningsarbeid.

I et siste brev skriver Alf til Dagny at hun ikke må bekymre seg tross den urolige situasjonen, og at han ser frem til de møtes igjen.

Men de møtes aldri igjen.

Alf blir drept på et oppdrag i oktober 1943, da flyet hans blir skutt ned over Petsamo.

Dagny fortalte i ettertid at hun ikke først og fremst reagerte med sorg, men med sinne. Hun sa at nazistene ikke skulle få gleden av at det var én mindre soldat på slagmarken, Dagny skulle ta Alfs plass, og fortsette kampen. Kort tid senere meldte hun seg frivillig til nytt oppdrag.

Første norske kvinnelige fallskjermsoldat

20. oktober 1944 ble Dagny sendt tilbake til Finnmark som agent sammen med partisanen Trygve Eriksen. Oppdraget var å sabotere kommunikasjonskabler, og rapportere tilbake til sovjetisk etterretning om tyskernes aktivitet på Varangerhalvøya.

Partisanene skulle komme seg bak fiendens linjer gjennom et fallskjermhopp.

Hoppet skulle foregå om natten. Det var måneskinn, så de kunne skildre mellom vann og land. Dagny var radiotelegrafist, og skulle derfor hoppe først, i henhold til prosedyren.

Hun hoppet, men mistet bevisstheten et øyeblikk. Da hun kom til seg selv var hun på vei mot et vann, men fikk kontrollert kursen. Da hørte hun skudd. Voldsomme ildkuler dundret mot nattehimmelen, og mot flyet som hadde droppet dem. Det var tyske luftvernstillinger som hadde oppdaget flyet.

Dagny landet like ved ei myr, og Trygve Eriksen landet i nærheten. De fant hverandre, og prøvde å orientere seg. Det var noe som ikke stemte. Luftvernstillingen var farlig nært. Det viste seg at de var landet tolv kilometer feil, og at piloten hadde orientert mot feil myr i nattens mulm og mørke.

Kunne tyskerne ha sett hvor de landet? Det gjaldt å forberede seg på det verste, men de var sjanseløse dersom de ble oppdaget og havnet i skuddveksling. De trykket seg ned i terrenget, og skjulte seg i myra.

Der ble de i tre døgn.

Tyske soldater lette i området, men partisanene unngikk å bli oppdaget. Så lenge radioen hadde batteri rapporterte de fortløpende om tyskernes aktivitet til sovjetisk etterretning.

Etter en ukes tid hadde tyskerne trukket seg tilbake, og Sibblund og Eriksen tok seg til Vadsø. Der ble de mottatt som helter.

Ble møtt med mistanke etter krigen

Men heltestatusen ble kortvarig. Da freden kom i 1945 snudde innstillingen. Den kalde krigen gjorde at mange av de norske partisanene ble mistenkeliggjort på grunn av samarbeidet med Sovjetunionen. Flere opplevde overvåking, rykter og sosial mistillit i etterkrigstiden.

Også Dagny Sibblund og hennes nye svenske ektemann ble rammet av dette. Ifølge omtaler fra tiden skal mannen hennes ha blitt konfrontert med beskyldninger om å være «russespion». Episoden utviklet seg til et slagsmål som senere førte til at de så seg nødt til å flytte fra Norge for å unngå det voldsomme presset.

I 1949 flyttet Dagny til Sverige. Senere bosatte hun seg i Örnsköldsvik, hvor hun levde resten av livet.

I programmet «Antennetimen» på NRK fra 1992, viser Dagny fram deltagermedalje fra både Sovjetunionen og Norge, men først flere tiår senere mottok hun den norske deltagermedaljen. Medaljen kom i posten, signert av kong Olav.

Hun beskrev at hun ble følelsesmessig beveget av tildelingen, og uttrykte ærbødighet over oppmerksomheten, til tross for at oppmerksomhet aldri var intensjonen mens krigens pågikk.

Det var en kamp mot nazismen, og det var nazistene som var fienden.

Aldri noen andre.

«Norsk-kvensk» i folketellinga

I en folketelling fra 1920 er familien registrert som «Norsk-kvensk», en betegnelse som ofte ble brukt om mennesker med kvensk eller finsk bakgrunn i Nord-Norge på den tiden.

Hva Dagny selv identifiserte seg som, eller hvordan hun opplevde kulturen hun vokste opp i er ikke sikkert kjent i dag. Likevel viser registreringene hvordan mange familier i nord levde i skjæringspunktet mellom norsk, kvensk og finsk kultur.

Ny park i hovedstaden

I mange år var Dagny Sibblund et relativt ukjent navn i norsk offentlighet.

Nå får hun en park oppkalt etter seg på Løren i Oslo. Navnet var ifølge sakspapirer nær ved å bli vraket til fordel for navnet «Pensjonsparken» etter Frieda Dalen, men ble løftet fram igjen etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti.

Vedtaket er nå fattet, og navnet er registrert hos Kartverket.

I et av vedleggende fra Bydel Grünerløkka til Plan- og Bygningsetaten i Oslo ligger det en oversikt over aktuelle saksdokumenter, derav en biografi om de som nå får gater- og parker oppkalt etter seg på Løren. I biografien til Sibblund står det avslutningsvis:

«Dagny Sibblund var av norskfinsk/kvensk ætt. Dette var i gamle dager en av Norges større og mer kjente minoritetsgrupper, men i dagens Norge er det svært lite bevissthet rundt dem.»

Dermed får kvinnen som omtales som Norges første kvinnelige fallskjermsoldat endelig en synlig plass i norsk historie.