– Farger er terapi for meg

Benedikte Breiviks drømmevotter kombinerer kvensk tradisjon med moderne fargeglede. (Kuva: Privat) 

 

Marias drømmevott, Lenas drømmevott og Johans drømmevott er både personlige hyllester og moderne tolkninger av tradisjon. 

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Benedikte Breivik bruker sterke farger, Lovikka-inspirert dekor og tradisjonelt håndverk med dype røtter i kvensk historie for å løfte arven, hedre de som gikk foran og skape mening i hverdagen.

Strikkedesigneren vokste opp på Kierua/Skjervøy, men bor i dag i Victorianhamina/Narvik. Derfra har hun startet sitt fargerike prosjekt, som stadig øker i popularitet.

Hyllest til sterke formødre

Marias drømmevott var den første som ble laget. Votten er oppkalt etter Benediktes tippoldemor Maria Greta, som bare 16 år gammel forlot Tornedalen under hungersnøden og reiste nordover til Nord-Norge i håp om et bedre liv. Deretter fulgte Lenas drømmevott, oppkalt etter tipp-tippoldemor Lena Katrine, som også reiste fra Tornedalen og slo seg ned i Nord-Norge.

De to kvinnene kom fra Orjasjärvi og Munio, var like gamle da de reiste og dro nordover omtrent samme år.

– Jeg synes det er sterkt å tenke på, og så tilfeldig. Og jeg sitter her som et resultat mange, mange år senere, med kvenske røtter på både mor- og farssiden. Det er sterkt å reflektere over hvilken betydning det kvenske opphavet har for mine søsken og meg, forteller Benedikte.

Et opphav med kontraster

Det kvenske opphavet har vært ulikt til stede på de to sidene av familien.

– På farssiden har det vært litt stolthet rundt å være kven, og begrepet kven har blitt brukt hele tiden. På morssiden, på Maria Gretas side, har det aldri vært snakket om, og det var en overraskelse at vi er kvener der også.

Oppdagelsen av det kvenske opphavet på morssiden kom i forbindelse med NRK-filmen Oldemors reise, som nettopp handler om Benediktes tippoldemor Maria Greta.

– Jeg husker godt da mamma ringte og fortalte at en tremenning hadde tatt kontakt fordi de skulle lage film om Maria Greta. Samtidig fikk vi vite at hun var kven.

Benedikte forteller at hun tidligere ikke aktivt har oppsøkt sine kvenske røtter, men at denne nye informasjonen endret dette. Kanskje fordi en hittil ukjent del av hennes identitet falt på plass.

– På farssiden har det alltid vært en del av familiehistorien. Men gjennom filmen og oppdagelsen av at vi også er kvenske på morssiden, fikk jeg virkelig øynene opp for det.

Herrevotten blir til

I utgangspunktet lagde hun to vottemønstre, som en hyllest til de to sterke formødrene. Responsen gjorde imidlertid at prosjektet vokste.

– Det ble så mye etterspørsel etter herrevotter, og nå er det også mange som etterspør barnevotter.

Resultatet i første omgang ble Johans drømmevott, og selv om de ikke er laget med tanke på en spesiell forfar, er ikke navnet tilfeldig.

– Navnet Johan går igjen i både Maria Gretas og Lena Katrines familier, forteller hun.

Tradisjon og moderne uttrykk

Alle tre drømmevottene har Lovikka-inspirert dekor med dusk på mansjettene, men uttrykket er bevisst moderne.

– Jeg hadde så lyst til å lage noe som kombinerer kvensk strikketradisjon med noe mer moderne. Så da lurte jeg på hvordan vottene hadde sett ut dersom Maria Greta hadde levd i dag. Hvordan ville hennes drømmevotter ha sett ut?

Hun har særlig reflektert over hvilke farger tippoldemoren ville ha valgt, og over hvor mye større fargeutvalget er i dag enn da hun levde.

Alle tre variantene av drømmevotten er ulike, og på Lenas drømmevott skiller særlig mansjettene seg ut.

– Det er viktig for meg å vise at Lovikka-design ikke bare er én ting, men det er så utrolig mange varianter av en Lovikka-dekor. Derfor ville jeg at de skulle være forskjellige, for å vise fram flere varianter.

Variasjon er viktig for Benedikte, og en enkel og effektfull måte å skape variasjon på er gjennom farger. Det anbefalte garnet til vottene er Raumas finull, og med de 137 ulike fargene dette garnet kommer i, er variasjonsmulighetene utallige.

Prøving, feiling og toving

Bak hvert mønster ligger et omfattende arbeid.

– Alt må teststrikkes og formes til riktig fasong. I tillegg skal de toves, noe som er en kunst i seg selv. Det har vært mye prøving og feiling før det ble bra nok, for det er ingen fasit når det kommer til toving.

Det betyr at hennes beste råd også er det mest frustrerende rådet en strikker kan få:

– Prøvelapper og testtoving er tipset før man prøver seg på større prosjekter.

Benedikte er svært kyndig med garn og pinner, men omtaler seg likevel ikke som ekspert.

– Det er rart å si det, men jeg er ikke så glad i å strikke.

Hun ler godt, og forklarer:

– Jeg er glad i å sette sammen farger og kombinere, og det er det som er drivkraften for meg.

Farger som terapi

Benedikte er ufør og lever med ME og fibromyalgi. Det kreative arbeidet har derfor fått stor betydning.

– Farger er terapi for meg, og det er drivkraften for strikkingen og utarbeidingen av oppskrifter og design. Det går jo ikke an å se på farger uten å bli glad. Du kjenner effekten bare av å se på andre som har et fargerikt sjal eller ei lue, eller noe annet som bryter opp den sorte ytterjakka.

Etter hvert har også fotografering blitt en naturlig del av det hun brenner for, og noe av det som får henne gjennom de tunge dagene.

– Noen ganger kan jeg ha en forferdelig dag, også tenker jeg at «nei, nå tar du vottene og går ut og ta bilder av dem». Da blir det målet, og jeg har det alltid bedre når jeg kommer hjem igjen.

Hun er glad i å være ute i naturen, og det er ofte fjæra som er hennes fotostudio.

– Det er så mange farger som finnes i ei grå og trist fjære. Det er noe med lyset ute, som gjør at stemninga i bildet kan endres fra den ene til den andre dagen. Og målet med bildene er alltid å la vottene få skinne, uten for mange forstyrrende elementer.

Stor respons

På nettsiden Ravelry har hun per i dag over 40 mønstre. Ravelry er et internasjonalt nettsamfunn og arkiv for strikkere, heklere og mønsterdesignere. De tre drømmevottene, som ble publisert i august, oktober og november i fjor, er allerede blant hennes mest populære. Også på Facebook har vottene fått mye oppmerksomhet.

– Jeg får gode tilbakemeldinger når jeg legger ut bilder i sosiale medier. Det er mye skryt, og folk viser begeistring over måten jeg bruker farger på.

– Å bruke mer moderne farger og kombinasjoner blir som en brobygger til folk som ikke kjenner til kvensk tradisjonshåndverk. Det er derfor en stor bonus dersom vottene kan bidra til at flere får øynene opp for kvensk kultur.

– Jeg jobber i det små

Oppskriftene finnes kun på norsk, selv om hun ofte får forespørsler om oversettelser.

– Jeg er bare en liten strikkedesigner som jobber helt i det små. Jeg sitter i mitt faste hjørne i sofaen, og i armlengdes avstand har jeg boksen med pinner, pågående strikketøy, PC, telefon, nakkelampe og fargekartet til garnet jeg bruker. Det er arbeidsplassen min. Å holde det smått gjør det overkommelig, og det gir meg livsgnist når dagene er tunge.

Mønstrene er til salgs på Benediktes Ravelry-side, og designeren deler ulike fargekombinasjoner til inspirasjon på Facebook-siden BreivikDesign.

 

Her kan du lese om filmen som ble et vendepunkt i Benediktes forståelse av eget opphav:

«Oldemors reise»: – Har tatt helt av