Jan Harald Tomassen fra Sørreisa er i disse dager høyaktuell med filmen «Oldemors reise.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Har «alle» ei oldemor fra Tornedalen? Det er i alle fall mange av de som Jan Harald Tomassen snakker med for tiden, som har aner den veien.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det har vært en fantastisk respons.
Filmskaper Jan Harald Tomassen hadde ikke i sin villeste fantasi forutsett – eller turt å drømme om – at filmen «Oldemors reise», som tar utgangspunkt i historien til hans egen oldemor, skulle bli så godt mottatt som den har blitt.
– Det begynte med premieren på Istindportalen i Målselv. Der sto jeg inne i kinosalen og snakket med arrangøren, historielaget, og de hadde ikke forhåndssalg av billetter. Man måtte møte opp i døra. Idet jeg skulle ut på toalettet, og åpnet døra til foajeen, så jeg at det var stappfullt av folk.
Les også: Stor suksess for beskjeden kar fra bygda
– Da tenkte jeg; «Hva i Jesu navn er det som skjer?», og derfra og ut har det tatt helt av, smiler han.
Stor interesse
I ettertid har Tomassen, sammen med Tromsø kvenforening, fylt Verdensteatret i «Nordens Paris» ved to anledninger. Etter det tok også Auroa kino Fokus i Tromsø kontakt. De ønsket også å vise filmen.
– Og nå har jeg akkurat fått rapport derfra, som forteller at over 600 mennesker har sett filmen hos dem.
Når Ruijan Kaiku treffer Tomassen 12. mars, like før visninga på Hansinkenttä/Storslett, har han akkurat vært på rundtur rundt Lyngenfjorden med visninger på både Yykeänmuotka/Lyngseidet, Saukkonen/Oteren og i Olmavankka/Manndalen.
Filmen har også blitt vist flere andre steder.
– I Hammerfest var det mye folk, på Finnsnes var det kun ett ledig sete på kulturhuset, og på Harstad kino har over 300 mennesker sett filmen, forteller han.
– Det har vært en utrolig respons og de gode tilbakemeldingene gjør meg veldig glad. Hadde det vært mulig, så hadde jeg fått bakoversveis, men den tiden er forbi, humrer sørreisaværingen, og stryker seg over sin blanke isse.
Gjelder mange
På spørsmål om hvorfor han tror så mange vil få med seg filmen, svarer han slik:
– Uten å ville framstå blærete, er jeg nesten fristet til å si at det er fordi ingen har laget en slik film før.
Han forteller at det er to ting som går igjen hos de han har snakket med underveis.
– Det ene er fra da jeg holdt på å lage den. Den unisone tilbakemeldinga fra folk var at «Jeg har også noen forfedre fra Tornedalen.» Og da tenkte jeg at det antakeligvis ville være noen som var interessert i denne historien.
– Ordføreren i Målselv sto på scenen på Istindportalen og ønsket folk velkommen til filmen. Han fortalte at også han hadde ei oldemor fra Tornedalen. Og da jeg kom til Setermoen fortalte ordføreren i Bardu publikum at også han hadde aner i Tornedalen. De er liksom prototyper på Målselv- og Bardudøler, sier Tomassen.
– Kanskje det er folks røtter i Tornedalen som gjør at filmen har truffet så mange?
– Ja, det tror jeg. Folk er kanskje blitt litt mer bevisst på sine aner.
Les også: – Visst er vi kvener i Sørreisa
Etter at folk har sett filmen, forteller han, er det mange som takker for at han har fortalt denne historien, og sier at den er viktig å ta vare på. Mange spør også hvordan de kan finne ut mer om sin egen slekt.
– Det er ingen tvil om at interessen for å finne sine røtter er økende, hevder filmskaperen.
Jan Harald Tomassen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Faglige blikk
Tomassen har laget et foredrag som han har holdt flere av stedene der filmen har blitt vist.
– Der forteller jeg litt om bakgrunnen og hvordan filmen har blitt til. Hvordan jeg har jobbet for å finne tak i saker. Det er et sabla puslespill, erkjenner han.
– Vi snakker jo om ei dame som døde i 1919, så hun er det ikke mulig å intervjue. Mangelen på kilder er åpenbar, og dette var husmenn. Det betyr at ikke engang husene de bodde i finnes lengre. Så da prøver jeg å gi et innblikk i hvordan jeg har jobbet for å få tak i noen som kunne fortelle.
I filmen møter vi blant andre professor emeritus Einar Niemi og historiker Harald Lindbach, som begge bidrar med sine faglige blikk, ved flere anledninger.
– Det tror jeg er med på å løfte det hele ut av den snevre familiekrøniker-settinga, for å si det slik. Min oldemor, Maria Greta, er bare ett eksempel på den folkevandringa som var fra Tornedalen og Nord-Finland til kysten i Nord-Norge.
Da Tomassen vokste opp var hans egen kunnskap om kvenene svært begrenset, forteller han.
– Det var aldri snakk om kvener. Far min fortalte riktignok at oldemor visstnok kom fra Haaparanta. Det var dét han visste. Og det eneste jeg tenkte da, var at det var kult med ei oldemor fra utlandet.
Han er usikker på hvor gammel han var første gang han hørte om kvener.
– Jeg tror jeg var godt voksen, sier Tomassen.
Har fått mersmak
Etter visningen på Halti, med om lag 160 solgte billetter, går turen videre til Alattio/Alta for Tomassen. Der skal filmen vises torsdag 13. mars, før han legger turen over Sennalandet til ei ny visning i Lemmijoki/Lakselv fredag den 14. mars.
Les også: Kvenfolkets dag 2025: Landsdekkende oversikt
– Og så blir det bygdelag i Stallogargo på lørdag, forteller han.
I neste uke står hjemplassen Sørreisa for tur. Der er det lagt opp til visning i forbindelse med den kommende Kulturuka som skal arrangeres der.
– Har du rukket å tenke på noen form for oppfølger på det kvenske arbeidet du nå har startet?
– Jeg kan ikke si at jeg har noen skisse klar akkurat nå, sier han.
Tomassen forteller at han til daglig er i arbeid, og at «Oldemors reise» er noe han har brukt mye av fritiden i to og et halvt år.
– Det har vært et avspaseringsprosjekt, og jeg har brukt både ferier, helger og kvelder på dette.
Samtidig avviser han ikke muligheten for noe mer, likevel:
– Det er ikke tvil om at dette har gitt mersmak, avrunder Tomassen.
Les også om Atle Andreas Isaksen fra Sørreisa:
