Feiret med stort seminar: Kvensk institutt gjennom 20 år

Torsdag 9. oktober 2025: Med Anna-Kaisa Schultz-Räisänen som konferansier ble publikum ledet gjennom en flott bursdagsfeiring for Kväänin insitututti. (Foto: Arne Hauge)

 

Godt krydret med varme hilsninger fra nord til sør – Hilde Skanke og dem serverte et jubileumsseminar med noe for enhver smak.

 

Arne Hauge og Maureen Bjerkan Olsen

 

– Anerkjennelsen som ett av Norges nasjonale minoritetsspråk og stiftelsen av det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, har vært og er fortsatt en viktig milepæl for kvenene, sa daglig leder Hilde Skanke i sin velkomsthilsen til gjestene fra fjern og nær som fylte instituttets storstue til jubileumsseminar torsdag denne uken.

– Vi vet at arbeidet med revitalisering av språket allerede da hadde startet lokalt, og vårt jubileum i dag handler i veldig stor grad om å hedre og gjøre ære på alle dem som gikk i front og startet jobben – og til alle dem som har fortsatt jobben, sa daglig leder.

Matserveringen var utsøkt og bidro til å sette gjestene i åpenhjertig mingle- og samtalemodus i pausene, og vi så en god del folk som satte høylytt pris på de to anledningene for allsang som arrangøren med rette la opp til. Flinke unge lokale sangerinner tok også scenen og utfylte lydbildet.

– Den viktigste jobben gjøres ikke av oss som har mye av vårt arbeid i Oslo. Den gjøres av alle dere som er her i dag. Enten dere jobber ved Kvensk institutt, om det er Kvenungdommen, Kvendetektivene eller andre som bruker av sitt engasjement for å ta tilbake språk, kultur og identitet som ble tatt fra så mange av oss, sa statssekretær Agnete Masternes Hanssen fra Kommunal- og distriksdepartementet i sin hilsen.

– På den måten tar dere virkelig på alvor rollen som et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, sa Masternes Hanssen, og omtalte instituttet som en motor i arbeidet. Hun berømmet de mange sidene ved den jobben som gjøres, oversetting ikke minst, som jo førte til Språkrådets kvenske språkpris før i år.

Fylkeskommunen var også framme og hilste, det var spesialrådgiver Reija Lång som gjorde det.

– Gjennom to tiår har instituttet vært en nasjonal kraft for kvensk språk. Vi er så stolte over å ha dere her, og setter stor pris på dere og samarbeidet, sa Lång.

Det var statlig og regionalt nivå, også fra kommunalt hold vanket det godord. Nemlig fra Jo Inge Hesjevik, ordfører i landets aller første trespråklige kommune, Porsanger. Han fortalte historien om da representanter fra kommunen dro nedover på audiens til Kongen. Det åpnet dører i ettertid, kan det bekreftes, og Hesjevik understreket at de virkelig sto på for å løfte også det kvenske, den gang da.

– På vegne av Porsanger kommune, gratulerer med dagen alle sammen, sa han.

Et seminar med respekt for seg selv har også faglige innslag. Her var professor Pia Lane forhindret fra å stille fysisk, men folket fikk se og høre henne på storskjerm med foredraget «Fra taushet til tale: En reise med kvensk språk.»

Lane viste filmklipp av Anna fra Bugøynes, da hun for mange år siden fikk kvensk tekst i nevene for første gang. «Tenk at man ikke kan lese sitt eget språk», sa Anna, selv om det raskt viste seg at lese, det fikk hun da godt til. Mellom linjene sanset man den taktfulle forsiktighet og nitidige presisjon som Kvensk institutt har gått fram med, i alle disse årene i den formidable oppgaven med å utvikle og standardisere et nytt språk.

– Kvensk institutt har hjulpet så folk får anledning til å lese sitt eget språk, sa Lane, og minnet salen om at alle skriftspråk er konstruert. Altså utstyrt med grammatikk og regler og alt som hører til, store som små språk og gjerne som del av nasjonsbygging.

Hvis du er så heldig å studere kvensk, så er sjansen stor for at du blir kjent med Mikhail Voronov. Han er universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, og hadde noen av studentene sine til stede i salen under sitt foredrag «Grammatisk variasjon som utfordring for en ny skriftnormal.»

Ett av høydepunktene var nok den reisen som Aili Eriksen og Merethe Eidstø tok oss med på. Nemlig bilder og ord og dikt fra 20 år med formidling av kvensk språk og kultur ved Kväänin institutti. Vi fikk se bilder vi aldri før har sett både av Terje Aronsen og Alf Nilsen-Børsskog, pluss også fra selve byggingen av instituttet.

Senere var det panelsamtale, flere av dem som deltok høstet applaus for kloke ord, for eksempel lingvistikk-doktor Trond Trosterud, kjent fra arbeidet med å utvikle verdifull språkteknologi også for kvensk. Vi kommer tilbake med mer om det han sa, det hadde blant annet med læring av kvensk å gjøre.

Norske kveners forbund gratulerte instituttet og delte noen tanker om det kvenske språkets framtid. Nestleder Rune Sundelin sa:

– Tar du språket fra et menneske, tar du noe fra identiteten til et menneske. Min bestefar, han snakket tre språk. Pappa, han lærte to språk hjemme. Jeg lærte bare ett. Så kan vi spørre oss, har vi blitt en rikere nasjon på disse tre generasjonene?

Opp gjennom årene har forbundet vært med å så mange frø, viste Sundelin til, ett av dem Kvensk institutt.

– Dere har en stor og viktig oppgave med å bidra til at kunnskap skapes, og til at kunnskap deles, sa Sundelin i sin gratulasjon for dagen.

– Vi må bygge opp en språklig infrastruktur som gir mennesker en reell mulighet til å ta språket tilbake. Grunnmuren i denne infrastrukturen bygges her ved Kvensk institutt, og gjennom arbeidet til Språkrådet, sa han, og vektla betydning av innsats for hele utdanningsløpet, fra barnehage forbi videregående.

– Til slutt vil jeg gratulere dere med nytt navn. Kväänin institutti. Jeg tror det er et navn som vil bli tatt godt i mot i hele det kvenske samfunnet. Og det er et navn som peker framover, oppsummerte Sundelin.