Fin popmusikk-påminnelse fra unge Hoff: Det fins mange hitlåter på språk man ikke forstår

Etter et uheldig tomrom på videregående, fortsetter Amelia Hoff med det hun har gjort siden barnehagen. Lære seg kvensk. Nå er låtskriveren og sangeren på årsstudium på Universitetet. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hun er strålende til å synge og levende opptatt av særlig tre ting. Helse og omsorg for våre eldre, mer kvensk popmusikk, og at nordmenn generelt får lære mer om norske minoriteter. Møt Amelia Hoff (22) fra Børselv.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Amelia Hoff (22) var på jubileumsseminar ved Kvensk institutt før i oktober i år. Der sang hun en låt av Terje Tysland som heter Bøgda mi. På kvensk, får vi vite, heter sangen Minun Kylä.

– For noen år siden oversatte instituttet Bøgda mi til kvensk, grunnen var at jeg skulle framføre den på Kipparifestivalen den sommeren, minnes Hoff.

Det var tilbake i 2018. Se bare her: Unge og fulle talent

– De oversatte låta til å handle om Børselv og Porsanger. Den ble fin og personlig, og det virker som at dem i bygda har tatt den veldig til seg, sier sangeren.

Ta språket for gitt?

Det kan Ruijan Kaiku bekrefte. Vi var der da Hoff sang, og hørte noen som hvisket til sidemannen hvor utrolig fin den låta er. I disse dager kan du høre Amelia synge på Ruijan Radio, og hvis du forresten lytter til NRK P3, så har du kanskje hørt henne synge der også. Så har hun da også utdannet seg i musikalsk retning.

Selv om Hoff er fra Børselv, er hun noe usikker på sine kvenske aner. I så fall, sier hun, må det være fra pappa sin side. Han er fra Sør-Troms, men å lete opp i eventuelle kvenske røtter er ikke bare bare, sier hun. Til gjengjeld har unge Hoff både romani og skogfinsk i seg, fra mamma sin side.

– Men fordi jeg er fra Børselv har jeg vokst opp i et veldig kvensk miljø. Språket er utrolig fint, og man tar det nesten litt for gitt. Selv om man alltid kunne lært mer, så har vi lært en del, sier hun.

– Du er glad for den ballasten du har fått, med språket?

En folkedans?

– Ja. Og jeg er veldig takknemlig. Både for Kvensk institutt og de eldre i bygda, som vil at vi unge skal lære oss språket.

Som liten hadde hun kvensk i barnehagen, pluss i alle årene på barne- og ungdomsskolen. Videregående gikk hun i Lillehammer, de kunne dessverre ikke tilby henne noe kvensk undervisning selv om timeplanen hadde ledig plass. Da nynorsk i stor grad hadde veket plassen for kvensk på skolen hjemme i Børselv, ble hun fritatt for nynorsk i Lillehammer.

– Jeg er evig takknemlig for tiden på Lillehammer, men savnet den nordnorske kulturen og syntes det var synd at de kunne absolutt ingen ting om kvenene. De spurte bare om jeg var same og om jeg hadde reinsdyr og sånn. Nei, sa jeg, jeg har lært kvensk. Da spurte de bare om kvensk var en folkedans eller noe sånt, minnes Amelia.

Tre år uten

Likens i norsktimene om nasjonale minoriteter, fra kateteret ble hun sett på som en slags ekspert som måtte si hva som var rett og galt om kvenene. Men, sier hun, fokus på nasjonale minoriteter var utrolig liten, så og si alt var kun på det samiske.

Selv om læreren for så vidt prøvde det hun kunne, sier Amelia, å få bildet nyansert.

– Kanskje det har blitt bedre nå. Uansett så var det synd å miste språket i de tre årene. Det kunne jo vært en mulighet for Lillehammer fylkeskommune og skolen å kontakte Troms eller Finnmark, for en eller annen type digitalundervisning, oppfordrer hun.

– Nå er du ferdig med bachelor-graden fra England i skriving av musikk-låter. Nå som du er hjemme igjen har du kanskje tatt opp språket også?

– Ja. Jeg har et halvveis friår etter de tre årene i Liverpool, og lot meg overtale til å bli med på årsstudium i kvensk i Tromsø, bekrefter hun.

En god idé

Der samles Amelia og resten av den store gjengen en gang i måneden, for tre dager med intensiv læring. Pluss oppgaver hver uke. Hun har vurdert studiet før også, og er glad for at hun hev seg med nå i liksom-friåret sitt.

– Selv om jeg forstår mye av språket og har ok uttale fra før, så kunne jeg ikke nok til å bruke det på den måten jeg vil. Det håper jeg å lære nå, forklarer hun.

I tillegg til sang og kultur, så jobber Hoff til daglig i helsesektoren. Der har hun på nært hold sett utfordringen: Stor mangel på ansatte som kan snakke kvensk til de eldre.

– Planen min etter hvert er å ta master i musikkterapi, og der håper jeg å kunne ta i bruk språket. Først og fremst i forhold til eldre og helse og omsorg, sier hun.

– Men det er mangel på kvensk musikk også for unge?

Koreansk pop

– Ja. Det fins en god del rim og regler og enkle sanger for de minste, men for unge voksne er det stor mangel. Særlig i popmusikken. Jeg ser for meg å kunne bidra der også, få brukt det kvenske språket inn i mer moderne musikk. Musikk som unge ville hørt på til vanlig, sier hun, og minner om at det å skjønne språket egentlig spiller liten rolle for dem som lytter og digger:

– Det er mange låter som er populære selv om de er på språk som folk her hjemme ikke forstår. Se bare hvor mange spanske sanger som folk hører på, selv om de skjønner nesten ingen ting. Eller koreansk pop.

Det var moren hennes som i sin tid meldte Amelia og broren opp på kvensk. Moren hadde hørt masse om det samiske da hun bodde sørpå, men ikke noe om det kvenske. Det fikk hun først høre om da hun flyttet til Børselv. Fordi barna hennes ble født i ei kvensk bygd ønsket moren at de skulle lære om språket og kulturen.

Gjøre mer musikk

– Det skogfinske språket har forsvunnet, men det er mange likheter mellom det og kvensk. Jeg syns vi er heldige som i alle fall har bevart kvensk språk godt nok til at barna kan lære det på skolen, sier tjuetoåringen.

Før hadde hun eget band som spilte mens hun sang. Det var basert i Liverpool, så akkurat nå står det litt i ro for Amelia på scene-fronten. Planen er likevel å gjøre mer musikk, og hun er glad for at instituttet henter henne inn ved behov. Til musikkprosjekter for unge, eller som nå sist, for å ta scene og mikrofon når storstua fylles med jubileums-publikum.

– Noe annet du syns er viktig å få fram?

– Bare det vi har pratet om nå. Kultur og helse, eldreomsorg og musikk. Og det at flere får anledning til å lære om det kvenske. Å lære språket er en ting, men bare det å snakke om det kvenske og lære mer om kvenene er en god start, oppsummerer hun.