Historiker og førsteamanuensis ved UiT, Helge Christian Pedersen, har sett på hvordan historiene til de to store skistjernene Per Olsen og Bjørn Wirkola har blitt fortalt gjennom aviser, bøker og film med skiftende kvensk minoritetsforståelse. (Kuva: Lill Vivian Hansen)

 

Historikeren har sett på fortellingene om «finske» Per Olsen og «hopperen» Bjørn Wirkola.

 

Lill Vivian Hansen / Altaposten
redaksjonen@ruijan-kaiku.no

 

Tirsdag 17. oktober holdt historiker og førsteamanuensis ved UiT, Helge Christian Pedersen, kveldsforedrag med temaet «skiløping og skiftende kvensk minoritetsforståelse, med utgangspunkt i fortellingene om «finske» Per Olsen og «hopperen» Bjørn Wirkola.

Pedersen har sett på hvordan historiene til de to store skistjernene fra Aronnes (Aaroninniemi) har blitt fortalt gjennom aviser, bøker og film.

«Finneenergi» og «finsk blod»

Per Olsens suksess blir på 1950-tallet gjerne forklart med hans kvensk/finske bakgrunn der «finneenergien» og «finsk blod» bidro til å forklare både egenskaper og prestasjoner i skiløypa. I 1956 skriver Ole Bull Aune i Arbeiderbladet (17.02.1956), at Per Olsen har finneblod i kroppen. Rent mentalt passer de lengre distanser bedre for ham enn sprinten. Videre, at på kortere distanser derimot blir finneblodet for hissig.

Ifølge Pedersen ble også Olsens elegante stil og teknikk forstått som finsk. Igjen viser historikeren til en artikkel i Arbeiderbladet (05.03.1955) der det blir skrevet at Per Olsen har ungdommen på sin side. Når han har vokst seg sterkere og fått mer erfaring kan han bli – om ikke en Hallgeir Brenden, så kanskje en Arvo Viitanen!

– Vi har mye å lære av finnene, og Per Olsen er en god representant for finsk teknikk, heter det i artikkelen.

Pressen påpekte også at Olsen brukte finsk utstyr, både ski og festesmurning. Etter 4. plass i Holmenkollen i 1955 skriver Arbeiderbladet (09.03.1955) at Per Olsen hadde bedre ski enn de andre norske løperne – og at han hadde brukt finsk klister i bunn. Sunnmøre Arbeideravis skriver samme dag at Per Olsen har lært å gå på ski i Alta, og han har lært det av finnene. Det er nok ingen tilfeldighet at den gode Per brukte finsk smøring i går.

– Godt nordnorsk krutt

Wirkolas suksess på 1960-tallet har ikke de finske/kvenske beskrivelsene. Ifølge Pedersen blir Wirkola oppfattet som altaværing og finnmarking. Bjørge Lillelien beskriver Wirkola som en iskald, beregnende idrettsmann av toppkvalitet i boka Knall og Fall, og i Dagbladet (27.01.1964) sier Sverre Stenersen at det er godt nordnorsk krutt i den karen.

Pedersen forklarer at Wirkolas suksess ble forklart med fysiologiske og mentale egenskaper, vitenskapelige treningsmetoder, systematikk og treningsmiljø. Wirkola flyttet fra Alta i 1962 og ble også en del av et «helnorsk» hoppmiljø.

– Det finske er totalt fraværende, konkluderer historikeren.

Historiefortellingen

Pedersen tror de ulike fremstillingene på 1950-tallet og 1960-tallet henger tett sammen med tida de konkurrerte i. Han forklarer at på 1950-tallet hang den siste fasen av fornorskningspolitikken igjen, og Finnmark var nokså avsondret fra resten av landet.

– Det tok en uke å reise på skiløp i Holmenkollen, og forestillinga av Finnmark var nokså eksotisk og spesiell, sier Pedersen.

1960-tallet preges av sosialdemokratisk likhetspolitikk. Pedersen forklarer at da skulle alle ha de samme rettighetene, og alle skulle være lik ovenfor staten.

– Da forsvinner kvenene ut av historien, og den norske staten har ingen politikk ovenfor kvenene, sier han.

Det gjør at man forstår fremtiden og samfunnet som norsk. Dessuten blir Finnmark en langt mer «integrert» del i resten av landet, med flyplass (Alta lufthavn ble offisielt åpnet 4. mai 1963), TV (NRK startet regulære sendinger i 1960) og samme skolesystem (1969).

– Dette kan forklare hvorfor Wirkola ikke er finsk i fortellingene. Sannsynligvis visste de ikke hva en kven var på 1960-tallet i Arbeiderbladet. De tenkte ikke på at vi hadde en stor finsk minoritet i nord, sier Pedersen.

Historikeren medgir at han ble overrasket over fraværet av kvensk i historiene om Wirkola.

– Jeg tenker at dette henger sammen med fornorskningspolitikken, sier Pedersen.


Egil Sundelin (t.h.) forklarer historiker Helge Christian Pedersen hvordan det gikk med de som heiet på det finske laget. (Kuva: Lill Vivian Hansen)

Kvensk revitalisering

I vår egen tid skjer det imidlertid noe spennende, da gjenoppstår Wirkola som kven. Pedersen viser til flere fortellinger der det kvenske er en viktig del av historien til skihopperen.

Anstein Mikkelsen sier i filmen «De som hoppet før Wirkola», at han har samiske aner, men den kvenske bakgrunnen er mest fremtredende. Videre at han lurer på om Wirkola har arvet utholdenheten, stå-på-viljen og «sisu» fra sine forfedre.

– Det finske som var spesielt i fortellingene til Olsen gjenoppstår i historiene til Wirkola, sier Pedersen.

Pedersen mener dette handler om revitaliseringen av kvens identitet, behovet for kvenske forbilder og gjenreise kvensk kollektiv identitet og selvbilde.

– Her blir fortellingene om Wirkola tatt fram og «kvenifisert», sier han.

– Spennende innfallsvinkel

Ernst Mortensen har hatt den glede å møte begge skilegendene fra Aronnes. Tirsdag hørte på foredraget om Per Olsen og Bjørn Wirkola, og medgir at han ikke har tenkt på Olsen eller Wirkola med den etniske bakgrunn.

– Jeg har opplevd de som altaværinger. Alta er jo en skibygd og vi er interessert i ski, det er derfor jeg er her i dag. Dette var en ny og interessant måte å se tingene på, som forteller mye om idrettshistorien. Dette var en spennende innfallsvinkel, sier Mortensen.

Mortensen møtte Wirkola under NM på ski i 1997. Da kom han til skistadion i Kaiskuru, og de ble sittende en gjeng og prate.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av han. Jeg tror altaværingene er stolte av Wirkola, sier han.

Mortensen har i likhet med mange altaværinger hørt mye om finsk «sisu», finsk kraft og utholdenhet gjennom oppveksten.

– Jeg har verken samiske eller kvenske aner, og jeg må kanskje si dessverre, sier Mortensen.

Bragdene

Olsen fikk sitt gjennombrudd i 1952 i junior-NM, med gull både i langrenn og kombinert. Han tok sølv i NM i 1955 og i 1957. Under OL i Cortina i 1956 tok Olsen 19. plass på 30-kilometeren og fjerdeplass i stafetten. Olsen representerte Norge under VM i Falun 1954 og i Lahti i 1958.

Wirkola fikk sitt gjennombrudd i junior NM i 1961. Han tok to gull i VM i Oslo i 1966. Wirkola er også den eneste som kan vise til tre seire på rad i Hoppuka i årene 1967–1969. I perioden 1965–1971 tok Wirkola 8 NM-gull og 5 kongepokaler. Han har tre verdensrekorder i skiflyging. Deltok i OL i Innsbruck i 1964, Grenoble i 1968 og Sapporo i 1972. Wirkola har 97 kamper og 28 mål for Rosenborg BK i årene 1971–1974. Laget ble både serie- og cupmestere i 1971, samme år mottok Wirkola Egebergs ærespris.

Saken ble først publisert i Altaposten.