Helsingforsavtalen sørget for økt samarbeid innenfor områder som arbeidsliv og utdanning. (Illustrasjonsfoto: Tom Skoglund/Altaposten)

 

Feirer avtalen som i fem tiår har gitt naboskapet bedre samarbeid på tvers av grensene.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Foreningen Norden feirer denne dagen hvert år, og vi oppfordrer alle kommuner til å flagge med nordiske flagg for Nordens dag.»

På dagens dato, for 58 år siden, ble Helsingforsavtalen inngått. Foreningen Norden er blant de mest ivrige til å heise flagg på denne datoen, men også Stortinget har ved tidligere anledninger markert datoen ved å la alle Nordens flagg vaie fra Løvebakken. Norden omfatter landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island, og forveksles iblant med Skandinavia, som kun består av Norge, Sverige og Danmark, altså land innenfor det såkalte skandinaviske dialektkontinuumet, altså området for gjensidig forståelige nordiske språk.

Det var den 23. mars 1962 at Helsingforsavtalen ble underskrevet, og det nordiske samarbeidets «grunnlov» dermed inngått.

«Nordens dag, den 23. mars, er med andre ord hele Nordens grunnlovsdag,» melder Foreningen Norden i anledning 2020-utgaven. De skriver videre:

«I 1962 fikk Norden en fremsynt avtale som regulerer det offisielle nordiske samarbeidet og som legger grunnen for en vesentlig del av vår kontakt med nabolandene i dag. (…)Helsingforsavtalen er en avtale som alle innbyggere i Norden har stor glede og nytte av. Avtalen sikrer blant annet tilgang til høyere utdanning og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land. Ifølge Helsingforsavtalen skal borgere i øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover og regler.»

Selv om koronaviruset midlertidig har endret den faktiske situasjonen, har vi ifølge foreningen via avtalen spesielt stor glede av det fellesnordiske arbeidsmarkedet, som ifølge avtalen skal bevares og videreutvikles. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er også enige om at undervisningen i skolen skal omfatte kunnskap om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i øvrige nordiske land.