Kristin Mellem.  KUVA: LIISA KOIVULEHTO

 

Kristin Mellem ser for seg at kvensk musikkliv styrkes i samarbeid med kulturskolene og språksentra og blir en del av kulturutviklinga i regionen.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

– Så artig å se hvordan treffet har vokst! sier formidler Kristin Mellem fra Nord-Troms museum.
Hun er også fiolonist, og hun deltok musikktreffet da det ble arrangert for første gang for to år siden.
Da var det plass til alle spillere inne i den bittelille stua på Hotti-gården.

Skolesekk og spaserstokk
– Det er et fantastisk arbeid Bjørnar Seppola har gjort med å arrrangere dette treffet, sier hun.
– Hvordan kan treffet utvikles videre?
– Jeg ser for meg at det går via samarbeid med skolene og kulturskolene. I år har vi kvenske konserter i den kulturelle spaserstokken. De vil sikkert inspirere mange. Vi må planlegge et prosjekt for å ha med barn og ungdom. Vi kan ha workshops med kvensk musikk, det er så mange dyktige folk, sier Mellem.
Hun hadde ikke tenkt å spille noe i år, men som hun sier: Hun kunne ikke stå på sidelinja, men spilte og sang to kvenske sanger på utescenen.

Også med film
– Hvordan kan vi få ungdom i Nord-Troms til å bli kjent med og interessert i kvensk folkemusikk?
Mellem ser for seg utvikling av kvensk folkemusikk som et langsiktig prosjekt for hele regionen.
– Vi kan også invitere ungdommer å jobbe med film: Å få ungdommens blikk på dette og få deres syn og refleksjoner om hva de ser og hører. Vi har mange barn og ungdommer som har kvensk og finsk på skolen – vi må lage et opplegg slik at ungdommer har utbytte av det. Også har vi språksentrene. Her har vi mange aktører som kan være med å utvikle kvensk musikkliv i regionen. Der er det noe å vinne for alle, avslutter hun.

 

Hotin talo kävi tänä vuona pieneksi. KUVA: LIISA KOIVULEHTO