Lagbilde med Mii-Met-Vi-banneret i front. (Kuva: Frikant/Frank Rune Isaksen)
Etter økende meldinger om rasisme og hets tok fotballkretsen grep. Resultatet ble Mii-Met-Vi, som i dag samler folk både på og utenfor banen.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Det er veldig vellykket. Det er egentlig utrolig hva som har kommet ut av det, sier Ida Grubben, prosjektansvarlig og aktivitetsutvikler i Finnmark fotballkrets.
Hun forteller om fotballkretsens Mii-Met-Vi-satsing, et prosjekt som ble startet i 2024 etter økende meldinger om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette skapte utrygghet, negative opplevelser og stort frafall, og var noe fotballkretsen ikke kunne akseptere.
Alkupotku/avspark
Målet fra starten var å skape holdningsendringer og føre folk og samfunn tettere sammen gjennom fotball.
– Men man så tidlig at det var så mye mer. Det handler også om samfunn, og derfor er Mii-Met-Vi i dag både et fotball- og samfunnsprosjekt.
Ida Grubben, prosjektansvarlig og aktivitetsutvikler i Finnmark fotballkrets. (Kuva: Finnmark Fotballkrets/Andreas Markussen)
I følge Finnmark fotballkrets er dette «et prosjekt der vi forener alle finnmarkinger. Der norske, samiske, kvenske og innflyttede fotballhjerter kjenner varmen vi trenger i fylket vårt».
– Vi har nå en Mii-Met-Vi-skole i Kirkenes, og ønsker mange flere. I tillegg jobber vi med å etablere Mii-Met-Vi-kommuner som skal ha særlig fokus på inkludering, trivsel og møteplasser.
Sisäle paiskaaminen/innkast
Prosjektet brukes også aktivt for å vise fram Finnmark til studenter, utflyttere og andre som kan være nysgjerrige på å flytte til vårt nordligste fylke.
– I starten av mars arrangerer vi en «Velkommen hjem-samling» i Tromsø, der kommuner og organisasjoner skal presentere hva de har å tilby. Det har vi stor tro på, sier hun, og legger til:
– Det er mye som skjer, og mye som skal skje. Det er ordentlig artig, og en iver over det.
Ungdom på scenen under Finnmarksverten, en vertskapskonferanse fotballkretsen hadde i slutten av november 2025, hvor alle kommunene i Finnmark var representert og fikk inspirasjon til hvordan få folk til å komme til seg, trives og bli. (Kuva: Frikant/Frank Rune Isaksen)
Moolipriimu/målstrek
Et viktig element i satsingen handler om språk og ytringskultur.
– Det kan jo gå ei kule varmt på en fotballbane, og i bunnen er dette et toleranseprosjekt. Det handler om hvordan spillere, dommere og tilskuere snakker til hverandre, både på og utenfor banen. Vi har gått fra mange innmeldte saker om hets og negative holdninger til nesten ingen. Det er en utrolig god utvikling.
Et av de synlige grepene er at kapteiner og dommere hilser hverandre på kvensk, samisk og norsk før kampstart. Samtidig minner speakeren publikum på prosjektets budskap: «Vi é tre kultura som stadig får nye naboer», og det deles ut grønne kort som en motvekt til de gule og røde.
Grønt kort deles ut. (Kuva: Finnmark Fotballkrets/Anders Abrahamsen)
Det er også laget en flerspråklig ordliste med vanlige fotballuttrykk på norsk, kvensk, nordsamisk, ukrainsk og engelsk, for å få en annen forståelse for andres kulturer. Mellomtitlene i denne saken er hentet fra denne ordlisten, som er tilgjengelig på fotballkretsens nettsider.
Hyvin pelattu/godt jobba
Også pizza spiller en rolle.
– I aldersbestemt fotball oppfordrer vi lagene til å invitere motstanderne på pizzakveld etter kamp. Det er rett og slett for at de skal bli bedre kjent. Når man møtes og prater sammen kan eventuelle uenigheter løses. Vi har brukt utrolig mye penger på pizza, ler Grubben.
Vel anvendte penger?
– Ja, det er det absolutt. Vi skal fortsette med det.
Les også:
