Lahtista Suomessa Varankhiin Norjassa. Peter Sundholm oon uusi työtelijä Vesisaaren kväänin kielisentterissa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Han kommer fra stedet i Finland som er elsket av millioner. Nå skal han arbeide med kvensk språk og kultur i Norge.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg startet her i august.

Det sier Peter Sundholm, opprinnelig fra Lahti i Finland, som er nytilsatt medarbeider ved Vadsø kvenske språksenter.

Les også: Olufsen styrker staben

Han forteller at det er mye som er nytt for ham. Som for eksempel det kvenske språket.

– Det er ganske nytt for meg, ja.

Men erfaringene hans, og det finske språket, vil trolig komme godt med likevel.

– Jeg har undervist i finsk for svenskspråklige både i Lahti og andre steder i Finland. Så jeg kjenner til språkarbeid, jeg kjenner til finske dialekter, men den kvenske kulturen er ikke så velkjent for oss finlendere.

Han sier det er mange i grandlandet som spør hva det kvenske er, og aner ikke at det har noe med det finske å gjøre på noen måter.

Relevant bakgrunn

Årsaken til at Sundholm søkte på stillinga, forteller han, er interessen for språk og kultur. Han har mange år bak seg som lærer og har også drevet kulturvirksomhet med den svenskspråklige minoriteten i Finland som målgruppe.

Han mener arbeidsbildet er nokså likt det som venter ham i Varanger.

– For eksempel det å lage og gjennomføre arrangementer, spesielt for barn og unge, men også for andre, er noe jeg har med meg.

Som tospråklig, hvorav det ene er finsk, mener han at det går greit å lese kvenskspråklige tekster.

– Det er ingen problem. Det er noen forskjeller, for eksempel noen ord, men det påvirker forståelsen av innholdet i liten grad. Jeg forstår sammenheng og kontekst.

De kvenske skrivereglene tror han kommer etter hvert.

– Min utfordring er kanskje at mine språk er finsk og svensk, og så kommer jeg hit hvor norsken er nær svensk og kvensk er nær finsk. Da er det plutselig fire språk i omløp, humrer han.

Godt mottatt

Sundholm sier imidlertid at han trives godt så langt.

– Alle er vennlige og atmosfæren er fin, i alle fall for meg som kommer fra en landsby med mye skog og åker, mens her er det åpent hav. Det er bra for stressnivået. Så man kan si at jeg er tatt vel imot på alle måter.

Sundholm har hytte i Kaamanen, i Inari, og kjenner det finske laplandsområdet godt. Finnmark kjenner han ikke like godt, men har besøkt deler av fylket tidligere.

– Miljøet og atmosfæren her facinerer meg, sier han.

Henter inspirasjon

Sammen med lederen på språksenteret, Raymond Olufsen, har Sundholm blitt med til Nordreisa for å overvære Kyläpeli. Da intervjuet ble gjort hadde de rukket å få med seg generalprøven. På spørsmål om hva han tenker om den opplevelsen, svarer Sundholm slik:

– Det er veldig imponerende. Det er et unikt miljø rundt denne gamle kvengården, ikke minst naturen som omkranser den. Og så har de gjort et byks bakover i tid, sier han, og fortsetter:

– De makter å skape en egen verden her. Det er veldig bra jobbet og veldig fint. Det var litt vær under generalprøven, men det påvirket ikke skuespillerne overhode. De konsentrerte seg om det de holdt på med. Det var veldig facinerende.

Han sier historien framstår som typisk for hvordan det kan ha vært.

– For eksempel med folkevandringen til Norge, og videre flytting til Amerika, som på den tiden ikke var helt uvanlig. Det føltes som en realistisk skildring av hvordan det kan ha vært, og kunne like godt vært basert på virkelige personer og hendelser.

Sundholm sier de sanker inspirasjon og ideer som de kan ta med seg tilbake til Vadsø.

– Spelet, for eksempel, involverer en stor gruppe mennesker i alle aldre. En slik bredde må være veldig positivt for en virksomhet. Alle får noe av hverandre, en kontakt på tvers av generasjoner som det kanskje blir mindre og mindre av nå, i moderne tid.

Han mener aldersspredningen også er bra med tanke på utviklingen av den kvenske kulturen.

– Man kan lære av hverandre.