Vedtaksfredning er veien å gå. Det mener i alle fall Riksantikvaren. Her i forbindelse med fredningen av Hottitalo i Yykeänperä/Skibotn i 2023. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Les hva UiT, Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning mener om flytting av grensa for automatisk fredning.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

I dag blir kvenske kulturminner automatisk fredet om de er fra år 1536 eller eldre. Altså minst 489 år gamle. Snart kan det holde med «bare» 175 år, ettersom 1850 kan bli den nye grensa i den nye kulturmiljøloven som nå står på trappene.

Tidligere har Ruijan Kaiku omtalt høringsinnspillene til Fortidsminneforeningen i Norge, Ruija kvenmuseum, Norske kveners forbund og Kvensk institutt, som alle ønsker bedre vern av kvenske kulturminner.

Mer konkret har de bedt om likestilt vern mellom kvenske og samiske kulturminner. Sistnevnte fredes automatisk om de er fra år 1917 eller eldre.

Likebehandling harmonerer også med Stortingets vedtak 27 i forbindelse behandlingen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i fjor høst.

Les også: Dette vedtok Stortinget

Nå er en rekke andre høringssvar publisert på regjeringens nettsider, og vi har blant annet sett nærmere på hva UiT Norges arktiske universitet, Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har uttalt om flytting av grensa for automatisk fredning.

Støtter 1850-grense

UiT skriver i sitt høringsinnspill at de støtter utvalgets mindretall om å utvide den automatiske fredningsgrensen til 1850, med begrunnelsene som er gitt i utredningen.

Dette, skriver de, «er et viktig grep for å sikre reell og symmetrisk ivaretakelse og utvikling av kunnskap om ulike gruppers historie og det kulturhistoriske mangfoldet i nord, særlig med tanke på sporene etter den tidlige kvenske tilstedeværelsen.»

Universitetet peker på at for eksempel tjæremiler, som jordfast kvensk kulturminnetype, er tallrike på sine steder.

De mener en fredningsgrense på 1650, som synes å være et annet alternativ, vil bety at miler ikke fredes automatisk. De må i så fall vedtaksfredes. Ei grense på 1850 vil imidlertid muliggjøre at kulturminnetypen blir automatisk fredet, ifølge UiTs svar.

De skriver:

«Dette vil følge opp Stortingets vedtak i behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, der Stortingets flertall ba om regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»

Samtidig støtter UiT forslaget om at samiske kulturminner eldre enn 1917 fortsatt fredes automatisk, og hevder at dette årstallet har stor symbolsk betydning for de samiske befolkningene.

Ruijan Kaiku har gjort en henvendelse til UiT for å høre hvordan en 1850-grense er å følge opp en 1917-grense, ettersom spriket er på nesten 70 år. I skrivende stund er henvendelsen ikke besvart.

Ingen særskilt grense

Også Riksantikvaren (RA) har sendt høringsinnspill med merknader om flytting av grensa.

De har, ifølge deres høringsinnspill, registrert at et mindretall på to personer har foreslått at de nasjonale minoritetenes jordfaste kulturminner fra tiden fram til og med 1850 skal fredes automatisk, men at utvalget likevel ikke foreslår en særskilt fredningsgrense for disse.

«Riksantikvaren støtter utvalgets vurdering», skriver RA.

De mener at en fredningsgrense på 1850 i praksis kun omfatter kulturminnene til romanifolket/taterne, skogfinnene og kvener/norskfinner.

«Kunnskap om romene og jødenes historiske tilknytning til landet tilsier at deres kulturminner ikke er eldre enn 150 år, og at det er få eller
ingen jordfaste kulturminner fra før 1850. I praksis kan dette føre til at oppmerksomheten om kulturminnene til disse gruppene blir fortrengt», heter det videre.

RA viser så til eget prosjekt om nasjonale minoriteters kulturminner, og hevder dette har vist at fredning ved vedtak er egnet til å ivareta involvering og aktiv medvirkning fra de ulike minoritetsgruppene. Samtidig mener de automatisk fredning ikke gir tilsvarende mulighet.

Les også: Ser for seg fredningsmarkering til våren

«Vår erfaring er at fredningsprosesser i større grad enn automatisk fredning bidrar til å heve oppmerksomheten og kompetansen i lokalsamfunnene og for dem som fredningen skal representere. Vi har også erfart at automatisk fredning i enkelte tilfeller kan oppfattes negativt, fordi fredningsformen ikke åpner for medvirkning.»

Stiller spørsmål

Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) kommenterer i sitt høringsinnspill foreslått fredningsgrense på 1650. Slik Ruijan Kaiku forstår det, skal den i så fall erstatte dagens 1536-grense.

Niku peker imidlertid på at en fredningsgrense på 1850 vil sikre grunnlag med verdifull informasjon fram til midten av 1800-tallet, og at det bedre vil ivareta de nasjonale minoritetenes jordfaste kulturminner enn det foreslåtte 1650.

«Noe som blir særs tydelig i nordområdene», skriver de, og fortsetter:

«NOU’en omtaler etniske minoriteter på s. 120, uten å se det i forbindelse med fredningsgrensen. Hvorfor skal jordfaste kvenske kulturminner ha annen fredningsgrense enn samiske?», spør de.

Likevel skriver Niku at de støtter forslaget om å utvide den automatiske fredningsgrensen til 1850, og peker på at det vil være samme grense som de øvrige nordiske landene har.

«Dette begrunnes med at det er viktig å ha mulighet til å dokumentere og ta vare på de lange linjene og tidsdybdene i kulturmiljøene våre. Det er først ved 1850 og industrialiseringen at store samfunnsendringer trer i kraft», påpeker de.

De mener at årstallet 1650 ikke har noen historisk begrunnelse, og hevder det virker å være et nytt vilkårlig årstall som primært har til hensikt å unngå kostnader.