Fyller 3 år: – En stormfull seilas i godvær

Frank Jørstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Den tilsynelatende korte reisen har vært både lang og innholdsrik. Vi har tatt en prat med teatersjefen i forbindelse med 3-årsjubileet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Tre år er veldig kort tid, men det oppleves veldig lenge.

Det sier teatersjef Frank Jørstad i det nasjonale kventeatret, Kvääniteatteri AS (KT), som ble stiftet 17. september i 2022 og som dermed fyller tre år i dag.

– Det er en dobbelhet i det. Intellektuelt er det kort tid siden, emosjonelt er det lenge siden, på samme tid. Det har skjedd så utrolig mye, og tiden har vært pakket med forestillinger, utvikling, finne teatrets plass i norsk teater, og alt har gått så fort.

– Jeg vil beskrive det som en stormfull seilas i godvær.

Premierenes dato

Det er ikke lagt opp til noen storstilt markering av treåringen, forteller Jørstad.

– Vi bare holder på, vi, sier han.

Men, i likhet med stifelsesdagen for tre år siden, da det var urpremiere på den kritikerroste forestillinga Näkymätön kansa – Det usynlige folket, har det også i dag vært en Kvääniteatteri-premiere på Halti.

Les også: «Det usynlige folket»: Eksemplarisk og forrykende

Der ble nemlig monologen og skoleforestillinga «Ka e vel et navn?», utviklet av skuespiller Ørjan Steinsvik, vist fram for skolebarn første gang.

«Nasjonsbyggeverktøy»

På spørsmål om hvor viktig Jørstad mener etableringen av teatret, som i dag huser fem ansatte, har vært for kvenene og den kvenske revitaliseringsprosessen, svarer han slik:

– Det er sikkert andre som kan si mer. Vi prøver å løse vårt oppdrag så godt som mulig.

Han forsøker imidlertid å zoome litt ut, og er klar over at KT er den eneste kvenske kunstinstitusjonen i landet.

– Vi merker at vi er blitt en viktig aktør i det kvenske miljøet. Teater er en sterk måte å jobbe med kulturbygging på, som et slags «nasjonsbyggeverktøy.» Det er effektivt.

Han peker på at kvenene plutselig har forestillinger som handler om seg selv.

– Vi har liv som er verdige til å være på en scene. Det bidrar til selvtillitt, stolthet og kraft. Så det er en viktig del av det vi bidrar med.

I tillegg sier han at KT er et hederlig bevis på at det går an å få til ambisiøse saker.

– Et nasjonalt teater på Storslett. Det går faktisk an.

– Jeg vil også tro at det kan gi en tro på at ting nytter hvis man bare jobber hardt nok og viser vilje til å lage noe bra, og jobbe på en måte der man blir opplevd som seriøs.

Teatersjefen har merket seg at tre år kan være veldig mye for den yngre generasjonen, både barn, ungdom og unge voksne.

– Mange unge tror at vi har eksistert i 60 år, og at det bare er nå de først har oppdaget det. De blir overrasket når de får høre sannheten, sier han lattermildt.

– Men det viser hvor raskt det går. For dem er teatret en naturlighet og en selvfølge.

Nettopp hadde Nordlys en sak med tittelen «Drømmen er å bli kvensk skuespiller», sitert unge Villen Yttregaard Jakobsen, og som gjorde Jørstad veldig glad.

– Da tenker jeg at vi har gjort mange riktige ting. Det er et bilde på at den drømmen er mulig, og at vi kan muliggjøre den. Det går faktisk an å ha en slik drøm. Det tror jeg ikke ville vært en tittel for fem år siden, sier han.

Mulig verdensrekord

Ideen om et nasjonalt kventeater ble offisielt lansert allerede i 2017. Så skulle det gå fem år til etableringen, og under ett år senere ble det klart at teatret fikk plass i det kommende statsbudsjettet. En bragd neppe mange kan skilte med.

Jørstad sier at han tror det er en kombinasjon av godt arbeid fra teatrets side, med å forklare viktigheten og nødvendigheten av det, samtidig som de hadde bevist at de kunne levere forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet.

– I tillegg opplevde vi en bred politisk søtte fra hele landsdelen.

Han sier også at det er veldig mange som har bidratt til at man lyktes med å komme så raskt inn på statsbudsjettet.

– Noen vil nok mene at det er verdensrekord i et demokratisk land, det vet ikke jeg, men det er mange som har bidratt. Jeg vil kalle det en lagseier for hele Nord-Norge. Og myndighetene har også vært velvillig til å hjelpe oss å gjøre de riktige tingene.

Det er særlig én person som har vært viktig for at brikkene falt på plass, mener han.

– Det handler også om at vi har en Inger Birkelund. Hun har stått for det administrative, søknader og et ryddig penal. Hun har jobbet dag og natt for å møte de kravene som trengs, og for at vi skal være en verdig mottaker og en sikker adresse for midlene.

FÅR SKRYT: Frank Jørstad peker på Inger Birkelund som en viktig brikke for Kvääniteatteri og det man har fått til. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Jørstad peker også på at teatret har en kunstnerisk visjon og en visjon for hva teatret skal gjøre for landet og den kvenske befolkninga, som han også tror har spilt en rolle.

– Vi har en sterk kunstnerisk ambisjon om fantastiske produksjoner.

Trenger 7 millioner

På spørsmål om hvor mye teatret trenger, eller håper å få, gjennom statsbudsjettet kommende år, sier teatersjefen dette:

– Vi har søkt om 7 millioner. Det er det vi trenger.

Han sier at de 4 millionene man har fått har handlet om å i det hele tatt ha et nasjonalt kvensk teater.

– Følger vi 12. november 2024 og premissene regjeringa skal gjøre i forsoningsarbeidet, og få ned skjeivheten som har vært så lenge, så sier man i punkt 17 at nasjonale institusjoner skal samarbeide med nasjonale minoritetesteatre og urfolksteater.

– Problemet vårt er at vi samarbeider med teatre som har 40, 100 og 200 millioner. Vi har 4 millioner. Vi har ikke rammene for å kunne ta imot de invitasjonene fra de som gjerne vil samarbeide med oss for å utligne skjeivheten. Og det kan de ikke uten oss, påpeker han.

– Vi sliter med å si ja, så den utviklingen vi er så godt i gang med stopper opp.

Flere milepæler

Vi utfordrer også Jørstad på å trekke fram en milepæle fra reisen så langt. Dét er ikke bare enkelt:

– Vi har laget flere gode forestillinger, men Det usynlige folket kom nok som et lite sjokk på publikum. Da fikk man se hva KT var kapable til.

– NRK beskrev det som en blanding av Ibsen og Haaland. Det tror jeg var uventet for folk.

Han peker også å lesningen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som noe som vil stå igjen for ettertiden.

– I tillegg må jeg trekke fra Sallika lasten tulla minun tykö, som gjennom tematikken var viktig fra et kvensk kulturperspektiv. Samtidig var det første gang vi gjorde en forestilling utelukkende på kvensk, og første gang kvensk ble spilt på Nationaltheatret. Den vil alltid stå der.

Fuck, fuck, fuck-forestillinga, som ble nominert til Hedda og som var et samarbeid med Hålogaland teater og Beivvas, er en annen. Et symboltungt samarbeid fra et kvensk, samisk og norsk perspektiv.

– Der viser vi forsoning i praksis.

Han understreker at det han nevner ikke er til forkleinelse for alt det andre.

– Hver eneste produksjon er bærere av forskjellige typer milepæler, sier han.

15-åring

Vi tar med at også Kåfjord kvenforening – Kaivuonon kveeniseura ble stiftet på denne datoen, den 17. september i 2010, og dermed markerer sitt 15-årsjubileum i dag.