Terje Andreassen og Kjellaug Skogeng Sørgård. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Bygdas første beboer kom fra Tornedalen på 1700-tallet. Han hadde med seg saker og ting man kan få se under Kongsvolddagene i juli.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Planene er grovt lagt og finplanleggingen kommer etter hvert.
Det sier Terje Andreassen som er en av flere engasjerte bak Kongsvoldagene som går av stabelen i Øverbygd 25. og 26. juli i regi av Kongsvoldtunets venner.
– I store trekk går det sin vante gang med å løfte bygdetradisjoner og skape et sted der folk både kan møtes, prate, dele historier, der lokalhistorien får plass i bildet, sier han.
Dette finner sted ved Kongsvoldtunet, ved Lille Rostavatn, som er en del av Midt-Troms museum.
Fersk melk og skolehus
Med seg på laget har han blant andre Kjellaug Skogeng Sørgård. Hun er rømmegrøtansvarlig.
– Det var i alle fall slik jeg kom med i den aktive venneforeninga. Men jeg deltar også på en del andre, praktiske ting, sier hun.
Blant annet, forteller hun, har hun med seg sau og kaniner.
– Det er mye som skal på plass for å få til disse dagene, heldigvis ser det ut som at interessen rundt er økende, sier hun.
Underveis skal de blant annet separere melk og lage smør, forteller hun.
– Vi er heldige som har en bonde like i nærheten og får tilgang på fersk melk.
Sørgård forteller at de har jobbet mye med å dra skolene inn på tunet.
– Vi er så heldige som har fått et gammelt skolehus som sto innerst inne i Rostadalen, og har jobbet mye med det. Det har blitt mange dugnadstimer. Nå har vi kommet så langt at vi har fått inn skolepulter, kateter, tavle og vedovn.
Hun sier at det er ungdommene som i det hele tatt fikk de til å gjøre dette.
– Det var noen som sa at de snart skulle ut i verden, og gjerne ville sett hvordan skolehuset vårt var først. Det mener jeg vi nå har klart.
Barkebrød
På spørsmål om hvorfor de engasjerer seg og hvorfor det er viktig for dem å ivareta de gamle tradisjonene, svarer Sørgård slik:
– Det er viktig. Vi trenger å bevare det slik at vi ikke mister hodet dersom vi skulle kommet i en situasjon der vi må tilbake og gjøre ting for hånd.
Hun sier at det både handler om beredskap, men også om forståelse rundt redskaper og det vi har rundt oss i naturen.
– Derfor skal vi også ha et kurs som går på å kunne bruke ting i naturen for å lage mat. Vi har faktisk snakket om at vi kanskje til og med skal prøve oss på barkebrød, humrer hun.
Det er som kjent noe som, på godt og vondt, hører med i den kvenske historien fra hungersnødsperiodene.
– Det henger sammen, sier Sørgård.
Terje Andreassen og Kjellaug Skogeng Sørgård var, i likhet med Ruijan Kaiku, med på Gakki tour 2026 i Tornedalen. Underveis kunne de fortelle medpassasjerene om årets Kongsvolddager, der de også vil rydde plass til kvensk tematikk. Her er duoen avbildet på oppløpssiden av turen, etter ankomst Kilpisjärvi, og i bakgrunnen ser vi det populære vandringsmålet Saana. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Smie og finsk bibel
Det er ikke det eneste kvener vil kunne kjenne igjen, ifølge Andreassen. Han er nemlig «tilsatt» som gårdens smed.
– Bakgrunnen for min smedgjerning er at min oldefar var smed, et virke han tok på 30-tallet, etter karrieren som ishavsfarer.
Smia på tunet har, ifølge Midt-Troms museums nettsider, tidligere stått på gården Kongsli. Den ble restaurert og flytta til Kongsvoldtunet i 1992.
I tillegg befinner det seg en gammel, finsk bibel på tunet.
Den er, ifølge Andreassen, etter kvenen Thomas Thomassen som var en av de første innbyggerne i området. På nettstedet Geni anslås han å ha levd fra cirka 1757 til 1845.
På wikipedia står det at han «var den første bosetteren i Øverbygd som begynte med jordbruk.»
– Han kom fra et sted i Tornedalen, og hadde med seg en del gjenstander. Deriblant den gamle bibelen, skrevet med gotisk skrift. Rett og slett et klenodium, fastslår Andreassen.
Den, forteller han, oppbevares i et glassmonter.
– Så det er ingen som får lov å fikle og ta på den, sier han.
I tillegg, forteller han, har de kvernsteiner etter Thomassen. Og en del andre, mindre redskaper.
– Bibelen og kvernsteinene er de store, håndfaste tingene.
Hedres årlig
– Vet man noe om språksituasjonen rundt hans liv?
– Vi vet i alle fall at kona hans kunne både norsk, kvensk og samisk. Hun het Elen, sier Sørgård.
Hun sier at livene deres for øvrig blir beskrevet hver år på 17. mai. Da minnes man Thomassen på Holmen leir, der en bauta er satt opp til hans ære.
– Det legges ned krans der. Det var slik jeg fikk vite at han var kven, noe som var overraskende for meg, og det er ikke så mange år siden, sier hun.
– Det var en fra forsvaret, en oberst kanskje, som fortalte at han var kven.
Luje lissää/Les også:
