Hans Sigfred Lundvoll (i midten) var hovedperson under fredningsmarkeringen i Lyngen på Kvenfolkets dag. Her sammen med Monica Dahl som er seksjonsleder kulturarv i Troms fylkeskommune og assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det skulle ta nesten 50 år fra fylkeskommunen ble gjort oppmerksom på det unike kvenske kulturminnet i Lyngen, til fredningen var et faktum.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Troms fylkeskommune ble første gang oppmerksom på Nedrum gård og Nergaardhuset helt tilbake i 1978, men det var først i 2018 at en befaring aktualiserte seg.
– Da fylkeskommunen tok kontakt for befaring, fordi man da hadde en ganske sterk anelse om at Nergaardhuset hadde kvenske røtter, så var man veldig spent på hva slags eier man skulle møte.
Ordene tilhører Eirin Gjeldsås, avdelingsleder kultur i Troms fylkeskommune, i anledning fredningsmarkeringa som ble avholdt i Yykeä/Lyngen på mandag.
– Menneskemøter har som kjent masse å si for framdrift. Var det noen som helst ville rive, undret man seg.
Den bekymringen varte fram til delegasjonen hadde fått hilst på eier Hans Sigfred Lundvoll, den gangen i 2018.
For akkurat idet han snudde seg, forteller hun, kunne de puste lettet ut:
Eirin Britt Gjelsås fortalte litt om den mangeårige prosessen inn mot fredningen av Nedrum gård, med eier Hans Sigfred Lundvoll (95) som fremste tilhører. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– På jakka hans sto det, med store bokstaver, «Fortidsminneforeningen.»
Annerledes markering
På selveste Kvenfolkets dag fikk Ruijan Kaiku overvære en fredningsmarkering litt uteom det vanlige. Det foregikk på omsorgssenteret der hovedpersonen selv, nevnte Lundvoll, er bosatt.
Dermed var det også en til dels «nedtonet» markering, i den forstand at det ikke var åpent for allmennheten.
Til stede var, i tillegg til delegasjonen fra Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen, også Lundvolls familie, representasjon fra historielaget, samt beboere og ansatte ved omsorgssenteret.
I tillegg til taler fra fylkeskommunen og Riksantikvaren, holdt også Lyngen-ordfører Eirik Larsen tale, mens skuespiller Stein Bjørn hadde et par kulturelle innslag der han framførte nøye utvalgte tekster av forfatteren Idar Kristiansen (1932-1985).
Kvenske flagg prydet lokalet og det ble servert kaffe og litt å bite i.
Skuespiller Stein Bjørn sto for kulturelle innslag i form av å framførte tekster av Idar Kristiansen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Sentrale notater
Og det var ikke fritt for varme ord om den innsatsen Lundvoll har lagt ned for å bevare Nergaardhuset.
Gjelsås fortsatte, med blikket festet på Lundvoll:
– Du arbeidet fra klokken 5 om morgenen til 21 på kvelden, lange dager, før og etter jobb. Samtidig førte du nøye logg over det du gjorde. Jeg ser at du har med notatblokka i dag også, sa hun, til humring i salen.
Notatene hans, kunne hun fortelle, har vært til stor hjelp i arbeidet med fredningen.
– Der kan vi blant annet lese at de eldre på gården fortalte at den eldste delen av huset, sørenden, skal være et hus som ble henta fra Skibotn for rundt 300 år siden.
Det framgår også av notatene at Lundvoll, tilbake i 1989, bar ut 5407 bøtter med masser.
– Det er grovt regnet til 108 tonn. Det er mye masse å bære for én mann, fastslo Gjelsås.
Ifølge Chat GPT tilsvarer dette nesten 50 kubikkmeter; rundt fem fulle lastebillass med masse, eller «nok masse til å fylle en stue på 20 kvadratmeter med 2,4 meter takhøyde.»
Lundvoll skal også ha håndtert 1000 teglstein og restaurert 10 vinduer, som han selv løftet på plass, blant mye annet.
– Takket være innsatsen din, Hans, kan vi i dag og i framtiden oppleve et inntakt, eldre bygningsmiljø med lang, lokal historie, fastslo hun.
Hans Sigfred Lundvoll høstet takk fra alle hold for innsatsen han har lagt ned for å ivareta Nedrum og Nergaardhuset. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Erklært fredet
Så var tiden kommet for at Riksantikvaren kunne erklære Nedrum gård for fredet, og overrekke hederlig bevis på det. Dette i form av et signert diplom, fredningsvedtak og et metallskilt med teksten «Fredet», som skal henge på veggen.
Det var assisterende riksantikvar, Audun Skeidsvoll, som sto for denne delen.
– Utgangspunktet for kulturminnevernet her til lands var å ta vare på det man mente representerte Norge. På 20-tallet leta datidens menn etter det de mente var det norske. Definisjonen av dette var altfor smalt, altfor lenge.
Han sa at man for eksempel fredet slott og storgårder på steder som Vågå og Lom.
– Det var ikke småtterier. Det førte til at viktige deler – og folk – ikke ble sett på som en del av oss, og at mye av den norske kulturarven – vår kulturarv – nå er forsvunnet eller forfalt, erkjente Skeidsvoll.
Han påpekte at Nedrum gård har overlevd mye på de godt og vel 350 årene den antas å ha eksistert, som for eksempel ødeleggelsene under andre verdenskrig.
– Som kjent er bruk det beste vern.
Her deler assisterende riksantikvar, Audun Skeidsvoll, ut diplomet til Hans Lundvoll. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han takket Lundvoll og de som har bidratt til at gården er i så god forfatning som den er.
– Kunnskapen om den kvenske byggeskikken og «tre stammers møte» sitter bokstavelig talt i veggene på gården. Og nå skal det tas vare på for framtiden.
Skeidsvoll sa at også dette handler om den nasjonale fortellingen, om hvem vi var, hvem vi er i dag, og hvem vi vil at vi skal være i morgen.
– Takk også til fylkeskommunen for det store arbeidet dere har lagt ned i fredningssaken, sa han.
– Det er en glede å få gjøre dette; herved erklærer jeg Nedrum gård, med all sin rike historie, fredet som et kulturminne av nasjonal verdi.
Her ser vi assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll, seksjonsleder kulturarv i Troms fylkeskommune Monica Dahl og Lyngen-ordfører Eirik Larsen, sammen med Hans Sigfred Lundvoll. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
20 års innsats
Ruijan Kaiku fikk også noen ord med hovedpersonen selv, Hans Sigfred Lundvoll, som vi sist snakket med tilbake i 2020.
Den gangen var han spent på om gården ville bli fredet.
– Gratulerer med dagen.
– Ja, takk for det.
På spørsmål om hva han synes om dagen, og om han er glad for at fredningen endelig er et faktum, antyder han at det gjerne skulle skjedd før.
– Ja, men for meg er det det samme, jeg er over 95 år og har ikke så lenge igjen. Men det er bra, ja.
I fredningsvedtaket står det at det, i tillegg til materielle spor i bygningene som viser kvensk byggeskikk, også har vært stolthet over de kvenske røttene i familien.
Lundvoll forteller til Ruijan Kaiku at forfedrene som kom fra Sverige til Pollen skal ha vært gode folk.
Lengre bakover i slekta, forteller han, finnes det belgiske aner, såkalte valonere. Om de var like gode, vet han ikke.
– De ble forvist fra Belgia og dro til Sverige, sier han, og legger til:
– Men folk har oppført seg bra i min tid.
– Du har jobbet mye med å ta vare på gården?
– Jeg arbeidet med det i 20 år. Jeg begynte omkring 1980 og var ferdig i 2000.
Han forteller at arbeidet ble utført tidlig om morgenen og utover kvelds- og nattertid. På dagtid var han på sin vanlige jobb.
– Jeg hadde fast jobb på Lyngseidet.
De gamle arbeidsnevene med den kvenskspråklige diplomet i hånd. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Og så har du båret noen kilo, forstår vi?
– Ja, det har jeg. Selvfølgelig kunne jeg brukt maskiner og slikt, men da måtte jeg leid inn folk. Jeg valgte å heller arbeide selv.
– Vi forstår at det er du som har reddet denne gården.
– Ja, takk for det, vi får håpe at den står, da.
Arkiivista/Fra arkivet:
